Unngå maurangrep

Gode råd mot maurinvasjoner.

Twitter Print

Ved maur innendørs må arten bestemmes før aktuelle tiltak iverksettes. Foto: Colourbox

Honningdugg produsert av bladlus utgjør en stor del av næringsgrunnlaget for flertallet av maurartene i Norge. Planter angrepet av bladlus nær en bygning vil dermed ofte tiltrekke maur. Bladlusene bør fjernes, for eksempel ved bruk av godkjent lusemiddel eller i enkelte tilfeller ved å vaske og skylle lusene av med mildt grønnsåpevann med ca 37ºC.

Vanlige maurarter

Faraomaur og såkalt spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum overlever ikke utendørs i Norge og kan angripe et bygg kun etter å være ført inn med gjenstander. Stokkmaur, svart tremaur samt svart og brun jordmaur er vanlige redebyggere i bolighus, mens sauemaur og kompostmaur sjelden lager rede i hus.

Foretrukne redeplasser har høy temperaturer som for eksempel solvegger, nær elektriske apparater, varmtvannstanken og ved varmekabler. I mange tilfeller har redeplassene også for høye fuktverdier og eventuelt angrep av råtesopp.

Helseplager og sjenanse

Spøkelsesmaur og særlig de små faraomaurene kan spre smittsomme sykdommer. Kompostmaur kan stikke, mens det ikke er kjente helseplager fra sauemaur, svart tremaur, stokkmaur, eller svart og brun jordmaur.

Maur innendørs oppleves som sjenerende av de fleste, også utendørs når det er mange av dem. Svermende maur kan gjøre bruken av uteområder vanskelig,men svermingen varer bare noen få dager før maurene dør naturlig.

Tiltak ved ukjent kilde

En effektiv bekjempelse må rettes mot de eggproduserende dronningene da redene vil dø ut uten disse. Ofte er alle redene meget vanskelig å finne og bruk av forgiftet åte kan være mest effektivt da maurarbeiderne deler maten de samler og fôrer dronninger og maurlarver.

Faraomaur og spøkelsesmaur kan kun bekjempes ved forgiftet åte innendørs plassert langs vegger, langs eller innenfor vegglister og liknende.

Ved andre maurarter er det som oftest mest effektivt å plassere åten utendørs på hjørner eller kanter av huset, og langs andre aktuelle spaserveier for maur i terrenget. Sukkerholdig væske som honningvann i forskjellige blandingsforhold bør først prøves, og plasseres så nær redet som mulig og i samtlige allerede eksisterende maurstier.

Annen egnet åte kan være insektlarver eller rå lever (proteinholdig åte). Hvilken åte mauren foretrekker varierer mellom artene og er sesong- og stedsbetinget. Ofte må du prøve flere ulike åter med noen dagers mellomrom før den foretrukne åten blir oppdaget. Åtegift kan i hovedsak enten inneholde et aktivt stoff som virker på voksne maur, eller et aktivt stoff som bare påvirker larver. Dersom de voksne maurene skal forgiftes må konsentrasjonen av aktivt stoff i åten ikke bli for høy slik at arbeiderne dør før de når tilbake til redet.

I både væske- og gelbasert åte kan vannet fordampe og dermed konsentrasjonen av aktivt stoff forhøyes. Fordampning kan motvirkes ved å delvis tildekke åten med plast, eventuelt ved å legge ut fersk åte tilstrekkelig ofte.

Aktuelle aktive stoffer i Norge er borsyre, foksim, azametifos, hydrametylnon, natrium-kakodylat og triklorfon. Kjemikalieresistens hos norske maurarter er ikke kjent. Larvene av faraomaur har vært bekjempet med aktive stoffer som metopren, med liten eller ingen effekt på voksne individer. Fravær av maur etter vellykket bekjempelse kan imidlertid drøye da arbeiderne fullfører normal livslengde.

Den foretrukne åten innsatt med aktivt stoff må skiftes minst hver uke og aldri spises tom. Du bør fjerne konkurrerende næringskilder utendørs og inne så langt det er mulig. Innendørs matkilder reduseres ved hyppig og grundig renhold, samt ved oppbevaring av mat i tett emballasje.

I denne forbindelse bør du spraye eventuelle stier opp i trær rundt huset for å hindre maurene i å samle inn honningdugg samtidig som du har utplassert åten. Kombiner for øvrig ikke bruk av forgiftet åte med andre kjemikalier da maurstier til åten kan forstyrres. Åten bør stå minimum en uke etter at siste maur ble sett.

Tiltak ved kjent kilde

Mindre reder i jorda kan spas opp og kokende vann helles over. I lett tilgjengelige hulrom og ved isolasjonsmatter kan en støvsuger med høy effekt brukes. Løst treverk kan fjernes og brennes. Kjemisk bekjempelse kan gjøres ved bruk av mange ulike aktive stoffer. Reder i jorda kan påføres pulver løst i vann, der mengden bestemmes av størrelsen på redet.

Ved angrep i lukkede hulrom, kan mange små hull borres og aktivt stoff sprayes eller føres inn. Dersom veggen er isolert bør derimot små mengder vannbasert væske med aktivt stoff sprøytes inn. Kjemikaliene må ikke kunne løse opp isolasjonen.

Ved angrep av for eksempel stokkmaur i lukkede konstruksjoner må disse åpnes for å avdekke skadeomfanget.

Twitter Print

Mest leste artikler