– Jeg vil omprioritere midler og øke forsknings- og informasjonsinnsatsen. Hovedvekten må legges på å finne fram til tiltak som hindrer spredning eller kan bidra til å bekjempe sneglen, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding .
På det private plan er det vel verdt å ta opp kampen mot utysket. Alle snegler den enkelte hageeier klarer å fjerne i løpet av sesongen, bidrar positivt til bekjempelsen.
Enkelte plukker opp til flere tusentalls snegler i løpet av sesongen. En svært effektiv måte å begrense utbredelsen på. For hver snegle som blir fjernet før midtsommer, får du 400 færre å forholde deg til neste år.
– Jeg føler at vi har blitt invadert. I fjor hadde vi kjøkkenhage, til stor glede for barna. Det har vi måtte gi opp. Sneglene har tatt overhånd. En kveld plukket jeg 765 stykker, forteller Anja Krange Akre på Nesodden.
– Trøsten er at for hver jeg plukker blir det 400 færre. Det er det som driver meg når jeg går rundt med pølseklype og en bøtte kokende vann tilsatt salt, forteller hun.
Forskere i gang
Brunsneglen ble første gang observert her i 1988 og har trolig kommet til landet med planter som er innført til landbruk og hagebruk.
Opprinnelig lever den i Spania og Portugal der det tørre klimaet begrenser antallet. Her til lands har sneglen funnet gode levevilkår, og har spredd seg langs kysten helt opp til Trøndelag. Lokalt opptrer den i så store antall at den gjør stor skade på vegetasjonen.
Ifølge Bioforsk skjer eggleggingen hovedsakelig om høsten. Eggene blir lagt i klaser på rundt 20-30 stykker. De klekker i løpet av høsten, og iberiaskogsneglen overvintrer som unge snegler.
Voksne snegler som har lagt egg om høsten, dør vanligvis senhøstes, men observasjoner tyder på at de som ikke får lagt eggene, overvintrer for andre gang. Dermed kan deler av bestanden leve i to år.
Om våren kan man derfor både observere små, mellomstore og store snegler. Om sommeren er det flest store og mellomstore snegler. Om høsten kan det være vanskelig å observere de minste nyklekte sneglene.
Forskerne hos Bioforsk Plantehelse har de siste årene gjort en solid innsats for å finne de beste bekjempelsesmetodene, og de forsker fortsatt videre på hvilke tiltak som gir størst effekt mot sneglene. Arild Andersen og Solveig Haukeland er to av forskerne ved Bioforsk Plantehelse som har kastet seg inn i arbeidet. De samarbeider med Universitetet i Bergen om et fireårig prosjekt som skal avsluttes i 2008.
Tiltak mot brunsneglene:
- Håndplukk sneglene om kvelden, tidlig på morgenen eller i fuktig vær. Klipp sneglene i to, hiv de i en bøtte med salt eller i kokende vann.
- Fjern døde snegler fra hagen. Brunsnegler tiltrekkes av lukten til sine døde kamerater. Hvis du ikke fjerner sneglene kan du sitte igjen med flere snegler enn du først hadde.
- Om høsten kan du lage en renne ved siden av bedet og dekke den med planterester. Her liker brunsneglen å legge egg. Hell kokende vann over eggene.
- Snegleeggene er runde, ca 4 mm, melkehvit farge og ligger ofte 20-30 sammen i en klynge.
- Legg ut «åte» – løvetann, kålblader, katte- og hundemat (100 g tørrfor legges i bløt og blandes med 1 kg fuktet hvetekli). Samle inn brunsneglene om kvelden, når de kommer til åtet.
- Bruk barrierer langs hagegrensen slik at de ikke får adgang til dine planter. Du kan legge ut f.eks. aske, kalk (eggeskall), sand, sagmugg eller sjømatskall rundt bedene. Barrierene bør være kornete eller skarpe.
- Løpebiller og små snegler med skall spiser brunsnegleegg. De bor naturlig i din hage. Ta vare på dem og unngå kjemikaliebruk som kan drepe disse hjelperne.
- Ikke vann i hagen om kvelden. Da skaper du perfekte forhold for skadedyret.
- Når du kjøper blomsterjord bør du undersøke den for snegler og snegleegg. Gjør det samme med planter.
- For å unngå spredning må du ikke dumpe infisert avfall i naturen.
- I hageforretninger får du kjøpt «Ferramol mot snegler». Preparatet består av jern og fosfat som naturlig brytes ned i naturen. Middelet er godkjent for økologisk jordbruk.
- Sett planter som brunsneglene ikke liker rundt dine favorittblomster som en barriere. Brunsneglene liker ikke roser, fuksia, begonia, petunia, blomkarse, løvemunn, valmuer og rododendron.
- Brunsnegler liker følgende planter, som du derfor bør unngå:
- Tagetes, fioler, hvite margeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer, asters, lupiner, bønner, erter, selleri, jordbær og kål.
Kilde: Grønn Hverdag