Maksimal låneramme har frem til nå vært 75 prosent av boligens verdi. Finanstilsynets nye retningslinje for forsvarlig boliglånspraksis setter nå 70 prosent som en norm.
Totalt har nordmenn rammelån på i alt 450 millarder kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
Rammelån er et relativt nytt produkt, som for alvor kom på det norske markedet for seks år siden.
Siden den tid har stadig flere valgt å skaffe seg rammelån for å være sin egen banksjef.
Felles for de fleste rammelån er at det i stedet for avtale om faste månedlige avdrag gir mulighet til fritt å nedbetale og/eller låne mer innenfor en avtalt ramme. Man har tilgjengelig kreditt til enhver tid innenfor en avtalt kredittramme, og man unngår gebyr til bank og tinglysningsmyndigheter ved behov for ny opplåning.
Rammelån gir dermed større fleksibilitet og gjør det enklere å finansiere kjøp av hytte, bil eller båt. Dessuten er rammelånet billig. De fleste banker tilbyr i dag sine laveste boliglånsrenter på sine rammelån.
Rammelån har størst utbredelse blant lånekunder som er mellom 40 og 60 år. I utgangspunktet passer rammelån best for folk med stabil og god økonomi. Noen velger avdragsfrie perioder. Men, de aller fleste starter med å betale både avdrag og renter relativt raskt.
Rammelån gir økt likviditet
Mange bruker rammelån, til oppussing og vedlikehold.
Vi har hatt en lang periode med stigende boligpriser, noe som gjør at flere kan låne opp mer på boligen for å skaffe seg ekstra likviditet.
Nordmenn elsker å pusse opp hjemmet sitt, og med et rammelån reduseres noe av behovet for sparing og tungvindte prosedyrer for å skaffe seg lån hver gang man har behov for økt kapital.
Å håndtere et rammelån krever imidlertid disiplin, man må ikke bruke mer kapital enn nødvendig. Også dette lånet skal betales tilbake. Usikkerhetsmomenter som arbeidsledighet, uførhet og skilsmisse /samlivsbruddbør legges inn i regnestykket når gjelden skal nedbetales.
For øyeblikket er det lave tap på rammelån.
7 av 10 betaler regelmessige avdrag
Selv om det for den enkelte låntaker er valgfritt om de vil betale avdrag på rammelånene, velger likevel 7 av 10 å gjøre dette, viser en fersk undersøkelse som Norstat har gjennomført på oppdrag fra FNO.
– De fleste som har slike lån ser ut til å håndtere fleksibiliteten som ligger i lånet på en forsvarlig måte, sier assisterende fagdirektør Rolf Mæhle i FNO.
Høy andel rammelån
Ved utgangen av oktober i år utgjorde rammelånene nærmere 28 prosent av alle lån med pant i bolig, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Denne andelen har økt kraftig siden lånet ble lansert for seks år siden, men har stabilisert seg det siste halve året.
– Dette er i tråd med hva bankene selv sier, nemlig at dette lånet ikke passer for alle, men for de som har en ordnet økonomi, solid egenkapital i boligen og god økonomisk selvdisiplin, sier Mæhle, og legger til:
– At så mange som 7 av 10 betaler regelmessige avdrag indikerer at selvdisiplinen blant disse låntakerne er god.
Tallene er hentet fra en fersk husholdningsundersøkelse som Norstat har utført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Undersøkelsen viser også at seks av ti rammelånskunder har lavere eller uendret opptrekk på rammen i forhold til tidspunktet da lånet ble innvilget.
Fakta:
- Rammelån er lån som er sikret med pant i fast eiendom, der lånetaker får innvilget en maksimal låneramme. Innenfor denne lånerammen kan du selv bestemme nedbetaling og opplåning.
- Rammelån er et godt alternativ for alle med ryddig økonomi og som kan tilby god sikkerhet.
Pluss:
- Rammelån gir økt fleksibilitet.
- Du kan selv være din egen banksjef og hente inn pengereserver innenfor en avtalt ramme.
Minus
- Med enkel tilgang til kreditt kan du lett bli fristet til å bruke mer penger enn du egentlig har planlagt.
- Opplåning reduserer din egenkapital og evne til å håndtere uforutsette situasjoner.
- Økt forbruk nå kan redusere muligheten til tilsvarende levestandard i fremtiden.
Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon