I solsiden høyt oppe på fjellet er det bygget en liten hyttegrend med sterke historiske røtter. Hyttene er bygget som kopier av gamle telemarkshus, med solid laftet tømmer, utskjæringer og ornamenter. Ildsjelen bak byggingen av hyttegrenda, Pål Nilsen, studerte gamle tegninger og byggeskikk før hyttene ble tegnet. Historiebøker ble pløyet og ideer hentet til så vel byggeteknikk som farger på hyttene. Her er det lagt vekt på helheten og totalinntrykket. Lyset langs fjellveien skinner fra gamle, svarte smijernslamper – snøen har lagt et gnistrende teppe på marken og stemningen av eventyr kommer smygende.
<!–
–>
Bildene:
Venstre – Gress på taket, skiferstein rundt inngangen og tykk tømmer nennsomt stablet til et fristed for familien. Vindskiene har fått utskjæringer, pipa er laget av naturstein og lagt på utsiden av hytta.
Høyre – Som i eventyret om Soria Moria, er dette et sted å drømme seg til. Vi er med ett tilbake i Th. Kittelsens maleri av gutten i Soria Moria-eventyret.
Tilbake til eventyret
Beliggenheten i fjellriket er som tatt ut av eventyret. I solsiden opp mot fjelltoppen og med en utsikt som trollbinder enhver. Bratt ned til Kvitåvatn og med Gaustatoppen og fjellene i bakgrunnen. Snødekte fjell, islagt vann og evig himmel over.
Som i eventyret om Soria Moria er dette et sted å drømme seg til. Vi er med ett tilbake i Th. Kittelsens maleri av gutten i Soria Moria-eventyret. Vi ser ham for oss der han står med ryggen til, sekken på ryggen og vandrekjeppen i hånda. Der står han og ser utover fjellet, solnedgangen og drømmer om et sted der det er fint å bo – stedet han kalte Soria Moria.
Det var nok et sted som dette han drømte om, med fascinerende fjell, storslått utsikt og med varme, lune hus. Her kunne man skritte over dørstokken, inn i varmen og stappe i seg overdådige middager i lysskjæret fra peisen.
Fortidens sus har satt sitt preg på hytta Kvitbjørnbu. Gress på taket, skiferstein rundt inngangen og tykk tømmer nennsomt stablet til et fristed for familien. Vindskiene har fått utskjæringer, pipa er laget av naturstein og inngangstrappa er en diger stein. Rundt inngangsdøra er det kunstneriske utskjæringer og smijernsbeslag. For å komme inn må man skritte over en diger dørstokk, og stemningen er allerede satt.
Bildene: Inngangspartiet er bygget med stil. Legg merke til trammen foran døra, en diger flat stein som fungerer som ett stort trappetrinn. Rundt inngangsdøra er det kunstneriske utskjæringer og smijernsbeslag. For å komme inn må man skritte over en diger dørstokk, og stemningen er allerede satt.
Jakten på hytta
Familien Gulbrandsen er allerede erfarne hytteeiere etter flere år med hytte på Haglebu.
– Vi er glad i fjellet og har hatt hytte på Haglebu lenge. Nå ville vi ha en hytte hvor det var mer snøsikkert og med muligheter for både slalåm og langrenn, forteller Terje Gulbrandsen.
– Det begynte å bli vanskelig å få med seg ungene på hytta, de er 10 og 15 år og vil gjerne kjøre slalåm. Dermed begynte vi å se oss om etter en ny hytte. Vi vurderte Lifjell en stund, men endte opp her på Gaustablikk, hvor vi hadde sett på Soria Moria-hyttene en gang for mange år siden. Nå er både ungene og vi veldig fornøyd, smiler Terje, og det er ikke lenger vanskelig å få dem med seg på hyttetur.
Familien hadde tre kriterier da de letet etter hytte; det skulle ikke være for langt fra hjemmet i Horten, de ville opp i høyden for å få det snøsikkert – og de ville ha tilgang til et slalåmanlegg. Kjøreavstanden på opptil 3 timer syns de er grei, og de legger inn et fast stopp på Notodden for å stekke på beina eller få seg litt mat.
– Vi bruker hytta hele året og var på hytta mye i januar og sto på slalåm, og fikk noen deilige turer på langrenn. Det har vært lite snø i år, nesten litt merkelig for på Gaustablikk pleier det å være veldig mye snø, kommenterer kona Elisabeth. Påsken feires selvsagt på hytta, knapt noe kan måle seg med vinterfjellet i påskesola. Da nytes dagene i solveggen eller skiløypa, og kanskje får de besøk av resten av familien. Når de ikke bruker hytta selv, leies den ut via Gausta Booking, en grei måte å få et bidrag til driftskostnadene på hytta. Første året de hadde hytta leide de den ut mye, men i år har de tatt den mer i bruk selv.
Bonderomantikk
Innenfor tømmerveggene er tradisjonene tatt vel vare på. Bonderøde tømmervegger står i fin kontrast til lunt treverk i tak og gulv. Legg merke til lister i treverk rundt vinduene, som tar opp igjen materialet fra gulv og tak. Kjøkken og spisestue er åldringsmalt i en dus bondegrønn farge. Her har fjellets egne høstfarger fått sette preg på hytta. Kjøkkenet er opprinnelig et ordinært furukjøkken malt i gammel stil, og med et inntrykk av naturlig slitasje. Slitte telemarksski på veggen i spisestuen vitner om gleder i fjellet gjennom mange årtier. Kanskje var det akkurat besteforeldrene våre som suste nedover bakkene på originale treski, med telemarksantrekk og en bjørkestav til å styre svingene. Som stuens midtpunkt står peisen og hviler på pipa i naturstein. Peisen er lys og hvit og ligger på en plate av skifer. Peis og hyttekos hører sammen, mener familien, ikke noe er hyggeligere enn å varme seg foran peisen en fredag kveld når man har hele helgen foran seg.
Bildene: Innenfor tømmerveggene er tradisjonene tatt vel vare på. Bonderøde tømmervegger står i fin kontrast til lunt treverk i tak og gulv. Spisestuen er åldringsmalt i en dus bondegrønn farge. Legg merke til lister i treverk rundt vinduene som tar opp igjen materialet fra gulv og tak.
Perfekt beliggenhet
Fra spisestuen kan vi gjennom kjøkkenet skimte gangen og badeværelset. Gjennom den buede døråpningen må man nesten bøye hodet litt for å passere, nordmenn var ikke så høye i gamle dager. Gangen har fått naturskifer på gulvet med behagelig varme under. Praktisk, og veldig holdbart. Her kan man trå inn med vann og søle, eller med store slalåmstøvler. Skifer er nærmest uslitelig og gir oss muligheten til å vandre barbeint på fjell også innendørs. Fra spisestuen kan vi skimte slalåmanlegget halvveis skjult av trærne, og skiløypene passerer rett utenfor. At hytta i tillegg er plassert i solsiden og med vid utsikt gjør beliggenheten perfekt. Kjøkken, spisestue og stue er i en åpen løsning praktisk plassert med en halvvegg for kjøkkenskap på ene siden og tv på andre. Stuen finner vi innerst i et hyggelig hjørne hvor familien koser seg med spill om kvelden eller et hyggelig program på tv. Fritt for tv kan det ikke være på familiehytta, barna skal også kunne hygge seg med sine interesser. Fra stuen er det utgang til terrasse og utsikten. Her nytes solen på senvinteren, og om sommeren et hyggelig sted å innta dagens middag eller å slumre litt i solen med en god bok.
Plass til en ekstra familie
På vei opp trappen kommer lyset automatisk på. Bevegelsesensorer setter på lyset automatisk, en smart løsning for trappen som ofte er altfor mørk. På toppen av hytta er det to rommelige soverom med senger i samme romantiske stil. Køyesengen som skapt til hytta med utskjæringer, åldringsmalt og med store, gode madrasser. Hovedsoverommet har fått en diger himmelseng man kan drømme seg bort i. Her kan man i sene nattetimer lese eventyr og nyte utsikten mot fjellene og den mørke nattehimmelen. Med et tredje soverom i etasjen under, er det sengeplass til åtte i hytta.
– Det var et av ønskene vi hadde med hytta, forklarer Terje, vi ville ha plass til en familie til. Nå kan vi invitere med oss venner og familie på hytta, og hygge oss sammen både i bakken og med lange middager på kvelden.
Bildene:
Venstre – Køyesengen er som skapt til hytta med utskjæringer, åldringsmalt og med store, gode madrasser. Stigen opp til øverste soveplassen er praktisk plassert i fronten og gjør veien opp mindre bratt.
Høyre – Hovedsoverommet har fått en diger himmelseng man kan drømme seg bort i. Her kan man i sene nattetimer lese eventyr og nyte utsikten mot fjellene og den mørke nattehimmelen.