1. Januar 2022 trådde den nye boligloven i kraft, og reglene for selger og kjøper har endret seg. Formålet med denne forskriften er å tilrettelegge for at det utarbeides gode, kvalitetssikrede tilstandsrapporter som gjør et kjøp/salg tryggere for alle parter.
Vi har tidligere hos Vi i Villa skrevet om de nye boligsalgsreglene for 2022.
Nå er selgers viktigste oppgave å dokumentere boligens tilstand, via en tilstandsrapport. Alt av skader, slitasjer og hver boligdels tilstandsgrad skal skrives i denne rapporten.
Kjøpers viktigste oppgave er derfor å sette seg godt inn i all informasjonen og lest tilstandsrapporten nøye. Dette vektlegges enda sterkere nå enn før. Det forventes også at kjøper kjenner til andre relevante salgsdokumenter.
Ved å dokumentere boligen bedre unngår både kjøper og selger ubehagelige overraskelser. Derfor forsvinner også “selge som den er” praksisen.
Men hva er det for en dokumentasjon du skal være oppmerksom på?
Dokumentasjon fem år tilbake i tid
Som boligselger skal du nå være ekstra nøye med å kunne dokumentere forskjellige utarbeidelser utført i boligen din. Bygningssakkyndige kommer nemlig til å be om dokumentasjon for arbeid utført av kvalifiserte håndverkere fem år tilbake i tid.
“Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, skal den bygningssakkyndige be eieren dokumentere bruken av kvalifiserte håndverkere», fremkommer det i ny forskrift til boligloven.
Som dokumentasjon regnes blant annet
- Samsvarserklæring for elektrisk arbeid
- Dokumentasjon for rørarbeid
- Skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som er brukt
- Fakturagrunnlag med beskrivelse av hva som er gjort.
– Det betyr ikke at du ikke har lov å gjøre noe arbeid selv, det er kun der hvor du har brukt håndverker du skal dokumentere”, sier fagsjef Stian Sønsterudbråten i DNB Eiendom til DinSide.
Det er også viktig å huske på at selv om du har riktig dokumentasjon på plass, kan arbeidet ha vært utført feil. God dokumentasjon er derfor ikke ensbetydende med at alt er i orden. Boligens faktiske tilstand er det som avgjør om du som selger kommer i erstatningskrav.
Kan flytte på inventaret
Forskriften opplyser om at med mindre det fremgår at boligens deler skal undersøkes, måles, bores eller annet, skal den bygningssakkyndige kun basere sine undersøkelser på det som er synlig.
«Den bygningssakkyndige skal flytte på tepper, møbler og annet inventar når det er nødvendig for å komme til det rommet eller den bygningsdelen som skal undersøkes. Dette gjelder likevel ikke for særlig tunge møbler og inventar, når disse ikke skjuler vesentlige installasjoner eller innretninger, og det heller ikke er andre grunner til å mistenke at flytting vil kunne avdekke vesentlige forhold», heter det i forskriften.
Kan være nødvendig med boring av hull
I følge forskriften, ved en undersøkelse av om et rom har fuktskade som definert i den til enhver tid gjeldende bransjestandarden for fuktsikker bygning, skal det bores et hull på minst 73 millimeter. Dette utføres av bygningssakkyndig.
På et våtrom skal dette hullet tas i et område der det erfaringsmessig fremkommer skader, på et minst mulig synlig sted. Som for eksempel i våtsonen eller ved bunnsvill i vegg. Hullet skal plomberes forsvarlig.
Ved en undersøkelse etter spor av sopp og fuktskade i rom under terreng, som i kjeller-, under- og sokkeletasjen, skal hullet tas i nedre del av utlektet vegg mot grunnmur, som ned mot bunnsviller eller i tilfarergulv.
Hulltaking kan unntas når
- Det ikke er praktisk mulig å gjennomføre
- Når bygningssakkyndig vurderer det som unødvendig
- Hvis avvik med sannsynlighet for fuktskade allerede er påvist på annen måte
“Dersom den bygningssakkyndige ikke tar hull, skal det opplyses om årsaken til dette og rommet skal i stedet fuktkontrolleres med egnet fuktmåleverktøy. Den bygningssakkyndige skal vurdere konstruksjonen ut fra målinger, observasjoner, materialvalg, alder og andre opplysninger som foreligger”, fremkommer det i forskriften.