Fra sin bolig i bydel Nordstrand i Oslo bruker ekteparet mellom to og en halv og tre timer fra de sett- er seg i bilen til de kan låse seg inn i en på forhånd oppvarmet og lyssatt hytte i Aurdal i Valdres.
Ved å taste inn noen tallkoder på mobiltelefonen kobles strømmen og lyset automatisk på, og gjør hytta lun og varm på kalde dager. Så kjennes også varmekablene i vindfanget, i hallen og på badet ekstra gode å tråkke på når kulda herjer utendørs.
For syv år siden bestemte paret, som nå er tett på hver sin side av 60, seg for å gjøre alvor av sine hyttedrømmer. Kari har helt siden tidlig på 1960-tallet feriert i området sammen med sine foreldre og søsken. Hennes bror og søster har egne hytter rett i nærheten. Det var derfor naturlig å se etter hyttetomt nettopp her, siden de kjente området godt fra før. Mannen Odd var ikke vanskelig å overtale, siden han, gjennom Kari, også var godt kjent i denne fjellheimen. Begge er ivrige turgåere, på ski om vinteren og til fots om våren og høsten.
Hytta tar seg godt ut i vinterlandskapet med tjærebeiset tømmerpanel.
Tømmer fra Russland
De var heller ikke i tvil om at de ville ha en laftet tømmerhytte med god innvendig komfort som vann fra dypborret brønn på 70 meter, strøm, dusj, toalett og varmekabler på gulvet.
Med tre barn og to barnebarn, samt en stor vennekrets, var det også naturlig å legge forholdene til rette for mange overnattingsgjester. I første etasje er det tre store soverom, og i halvetasjen påtoppen er det senger til fem personer. Til sammen har ekteparet sengeplasser til 13.
Da formen på fritidseiendommen skulle stakes ut, tegnet Kari en skisse til planløsning på 100 kvadratmeter grunnflate i 1. etasje og 25 kvadratmet-er i 2. etasje. Hun tok utgangspunkt i et hus som var tegnet av arkitekt Anders Løken. Sammen med sin mann og byggmesteren kom de i fellesskap frem til den endelige løsningen, som de i dag er svært godt fornøyd med.
Tomten måtte bearbeides med 600 tonn stein før underlaget var tilstrekkelig plant til å støpe grunnsåle til hytta.
I stuen ville de ikke ha hems, men ønsket å utnytte takhøyden for å oppnå et ”katedralaktig” preg på fem og en halv meter. Hytta oppleves som ekstra eksklusiv med den sjenerøse takhøyden.
Et annet særpreg er de 10 tommer brede og opptil 70 cm høye tømmerstokkene i veggene, som er brakt til Norge via Onegasjøen i Russland. Den kombinerte spisestuen/stuen ble reist i tradisjonsrik, norsk lafteteknikk i april 1999 av laftesnekker Wassmuth fra Kongsvinger.
Dyktige håndverkere
Den gamle byggeskikken ivaretas av dyktige håndverkere. Ekteparet er imponert over snekkerferdighetene til håndverkerne som har satt opp hytta, og de opplevde at alt gikk etter planen.
Da snekkerne jobbet med å bygge sengen på hovedsoverommet, tilbød de seg å lage en himmelsengvariant uten ekstra kostnader. Paret unngikk helt både byggeforsinkelser og budsjettoverskridelser. De flinke snekkerne har også snekret langbordet og salongbordet i stuen, samt all fast innredning. Innvendig består 1. etasje av et vindfang med trapp opp til 2. etasje, hall, tre soverom, kjøkken og stue. 2. etasje inneholder to åpne rom og et gjestetoalett.
De fleste overflater innvendig består av ubehandlet treverk. Foreløpig har hytteeierne kun brukt grønnsåpe på veggene. De regner imidlertid med at veggene kommer til å gulne med årene, og da vil de behandle overflatene med hvit pigment for å lysne furuplanken og tømmeret.
Med det samme man stiger inn i hytta kjennes den behagelig lukten av furuskog.
Tømmeret avgir mye god aroma, som forsterker opplevelsen av å være omgitt av natur, også innendørs. Utvendig er panelet behandlet med tjære, noe som gir naturlig patina på ytterveggene. På hyttas frontparti løper en svalgang lags med hele langsiden. Her kan man plassere skiutstyr på vinterstid. Rundt deler av hytta er det satt opp skigard for å holde sauene unna på sommerstid. Fra påsketider nytes solen på terrassen som ligger vendt ut mot høyre kortvegg. Det er utgang til terrassen fra stuen.
Nytt utstyr
Kari har vært opptatt av at hytta skal være enkel i bruk. Hun ville ikke ha åpen kjøkkenløsning, men en smart luke i veggen mellom kjøkken og spisestue for enkelt å kunne sette inn og ut kopper og kar på spisebordet, uten å se rett inn på kjøkkenrot.
Hun har dessuten vært bevisst på at hytta ikke skal være et oppsamlingssted for gammel skrot man ikke vil ha hjemme lenger. Hun synes det er en uskikk at hytter fylles opp med avdanket kjøkkenutstyr og slitne stoler og bord.
Fra hun begynte å planlegge hytta for syv år siden, har hun vært bevisst på å samle nytt kjøkkenutstyr, pene lysestaker og gode og komfortable hyttemøbler, som man kan bruke flittig uten å være redd for. Ekteparet har bevisst innredet hytta uten dyre møbler og antikviteter, for å unngå å bekymre seg for innbrudd. De har derfor lagt vekt på en enkel og ujålete stil.
Hytta er i flittig bruk, i vinterhalvåret ryker det fra pipa nesten hver helg og alle stakene med stearinlys tennes i helgene for å skape mest mulig hyttekos innendørs etter lange skiturer eller fjellturer. Det er ikke uvanlig at ekteparet tilbakelegger tre-fire mil på ski hver helg på vinterstid.
Å være tett på naturen er noe av det Kari og Odd Killengreen setter mest pris på med livet på hytta, samtidig som de har plass til å være omgitt av familie og gode venner.
Hver kveld, etter lange turer ute i det fri, tennes stearinlysene. På kalde dager og kvelder fyres det i peisen som skimtes i bakgrunnen.
Himmelsengen er snekret opp på stedet av lokal håndverker i Valdres. Rødrutet sengetøy og gardiner er sydd av hyttefruen.
Fra hallen skimter vi inn på kjøkkenet.
I svalgangen står ”fjøslykten” og viser vei inn til hytta.
Det er plass til 10 personer rundt langbordet i stuen, nær stuevinduene, med flott utsikt over fjell-landskapet.
Kjøkkenet er både praktisk og hyggelig – med god plass til å lage mat.