Spørsmålene er også blitt stilt til representanter fra regjeringspartiene uten at de har funnet anledning til å svare i denne omgangen.
Gunnar Kvassheim svarer:
– Hvorfor har vi så høy strømpris i Norge?
– Grunnen til at vi i perioder har en høyere strømpris enn det vi hittil har vært vant til er at det lenge har vært ulønnsomt å bygge ut ny kraft og samtidig ikke lønnsomt nok å spare strøm. I Norge har vi også vært for dårlige til å ta i bruk miljøvennlig oppvarming slik som fjernvarme, varmepumper og bioenergi.
– Hvordan vil dette utvikle seg fremover sett ut fra dagens forutsetninger
– Venstre er opptatt av at vi skal unngå de store svingningene i strømprisen vi har opplevd. Regjeringen må derfor treffe tiltak som øker produksjonen av fornybar kraft og samtidig stimulerer til strømsparing. Selv om strømprisen i fremtiden vil være noe høyere enn vi har vært vant med, vil det med enkle grep være mulig for en vanlig husstand å legge til rette for en strømregning som ikke er høyere enn det vi har vært vant med.
– Hvilke tiltak må til for å begrense en ytterligere økning?
– Venstre vil legge til rette for miljøvennlig oppvarming og strømsparing. Det finnes en rekke tiltak for å begrense fyringsutgiftene. Man kan ta i bruk vedovn, pelletskaminer, varmepumper, solvarmeanlegg, strømstyring og forbedret isolering. Det er også viktig at alle nye hus og nybygg bygges på en slik måte at boligkjøperens fyringsutgifter i større grad tas hensyn til av utbyggere. Venstre mener man derfor må sette strengere energikrav til nybygg. For å redusere svingningene i strømprisen er det viktig med flere «kraftbein» å stå på. Derfor er det viktig at vi i Norge legger til rette for utbygging av mer miljøvennlig og fornybar kraft.
– Er det Venstres ønske å holde prisene på et høyt nivå for på den måten å redusere forbruket uansett hvilke sosiale følger det måtte få for forbruker?
– Nei, selv om strømprisen nok kommer til å være noe høyere enn vi har vært vant til, vil Venstre gjennom ny produksjon og støtteordninger til strømsparing bidra til at de fleste husstander ikke trenger å få noen økt strømregning. Dessuten trenger vi økonomiske støtteordninger som bedrer økonomien til dem som sliter mest med å få endene til å møtes.
– Det var positivt at regjeringen nylig la fram en ordning for å hjelpe husholdningene til å spare strøm. Imidlertid var opplegget både snevert og puslete. Regjeringen valgte å gi støtte til dyre løsninger, slik som de mest kostbare varmepumpene og pelletskaminer. Det er ikke uvanlig at varmepumper som er støtteberettigede, koster over 100 000 kr. Venstre mener dette opplegget er en støtteordning til dem med god råd. Venstre vil at støtteordningen også skal omfatte de billigste varmepumpene og rentbrennende vedovner. Dette er løsninger som er tilgjengelige for langt flere.
Rentbrennende ovner koster fra 6000 kr og mange har god tilgang på billig ved. På denne måten kan folk få et reelt alternativ til å fyre med strøm. Det var beklagelig at regjeringen valgte et altfor snevert opplegg for de som vil redusere strømutgiftene. Samtidig har regjeringen utsatt en støtteordning som ville utløst betydelige mengder ny fornybar kraftproduksjon. Det var skuffende.
 |
| Børge Brende fra Høyre. (Foto: Høyre) |
Børge Brende svarer:
Hvorfor har vi så høy strømpris i Norge?
– De siste 10-15 år har Norge gått fra å være en netto eksportør av elektrisk kraft i år med normale nedbør- og temperaturforhold til å være avhengig av å importere strøm fra våre nordiske og europeiske naboer.
Dette skyldes flere forhold, både at de fleste billige vannkraftutbygginger allerede er foretatt, og at utbygging av ny kraft er langt dyrere enn tidligere. Dessuten har ulike regjeringer gjennom 1990-tallet sagt nei til flere kraftutbyggingsprosjekter av miljøhensyn.
Norsk kraftproduksjon er 99 prosent basert på vannkraft. Vannkraft har en rekke fordeler: Den er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Men den har en ulempe: Den er avhengig av at det kommer nedbør. Når kraftbalansen er blitt langt mer anstrengt enn tidligere betyr det at vi også er blitt mer sårbare for svingninger i nedbørmengdene.
Manglende kraftlinjer til utlandet gjør at vi i tørrår har problemer med å importere all den kraften vi trenger. Derfor svinger strømprisen mye mer med endringer i nedbørmengdene enn tidligere, og kan i tørrår slik som vi opplever i år bli svært høy – også i forhold til et europeisk nivå. I verste fall kan man komme i en situasjon hvor det blir nødvendig med rasjonering.
– Hvordan vil dette utvikle seg framover sett ut fra dagens forutsetninger?
– Hva som vil skje fremover er avhengig av hvilken politikk dagens regjering velger å følge. En ting er dagens høye strømpriser. Det som imidlertid er vel så alvorlig er at Regjeringen ikke viser vilje til å gjøre noe slik at vi unngår flere strømkriser og ytterligere prisøkninger i fremtiden. Dessverre vil situasjonen i årene fremover heller forverres enn forbedres dersom vi ikke øker kraftproduksjonen her i landet betydelig, siden strømforbruket vil øke også kommende år.
Det virker ikke som om dagens regjering har tatt alvoret i situasjonen inn over seg. Olje- og energiministeren sier at han vil gjenopprette balansen mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft her i landet, men samtidig sier Regjeringen nei til alt som faktisk kan gi den nødvendige økningen i kraftproduksjonen. Den sier i realiteten nei til nye gasskraftverk når den kommer med rådyre og særnorske krav om CO2- rensing uten å love at staten skal finansiere denne ekstraregningen. Den sier nei til mer vannkraft og vil bl.a. verne Vefsna-vassdraget i Nordland. En utbygging av Vefsna ville kunne være det største nye vannkraftprosjektet de kommende årene.
Sist vinter vraket Regjeringen et grønt sertifikatmarked. Et grønt sertifikatmarked, sammen med Sverige, ville ha vært et kraftig incitament til økte investeringer i ny fornybar energiproduksjon.Som følge av Regjeringens nei til grønne sertifikater har en rekke gryteklare prosjekter for ny fornybar energi blitt lagt tilbake i skuffen.
Vi må nok innstille oss på strømpriser opp mot et generelt europeisk nivå etter hvert. Det som er viktig er å unngå de store prishoppene med tidvis svært høye strømpriser som vi nå opplever på grunn av vår sårbare kraftforsyning.
– Hvilke tiltak må til for å begrense en ytterligere økning?
– Det eneste som hjelper for å unngå en ytterligere økning i strømprisene er økt kraftproduksjon. Derfor har Høyre fremmet en rekke forslag for å øke kraftproduksjonen. Den forrige regjeringen, regjeringen Bondevik II, gav flere konsesjoner til vannkraftutbygging enn det ble gitt på hele 1990- tallet til sammen.
I inneværende periode har Høyre bedt Regjeringen om å fortsette forhandlingene med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked. Et slikt sertifikatmarked kunne hvert år ha gitt flere milliarder kroner til ny, miljøvennlig kraft. Dessverre sa Regjeringen nei til dette forslaget.
Høyre mener også at vi må bygge gasskraftverk nå, uten dyre særnorske krav til CO2-rensing. Selv uten CO2-rensing er lønnsomheten i gasskraftverk utsatt med dagens høye gasspriser. Kommer det dyre rensekrav i tillegg, sier det seg selv at det blir umulig å få lønnsomhet i et gasskraftverk.
Høyre vil dessuten ha en moderat vannkraftutbygging. For å sikre vår kraftforsyning også i år med lite nedbør, og unngå de store svingningene i strømprisene, er det også viktig å øke vår kapasitet for kraftutveksling med det øvrige Europa.
– Er det Høyres ønske å holde prisene på et høyt nivå for på den måten å redusere forbruket uansett hvilke sosiale følger det måtte få for forbruker?
– På ingen måte. Høyre ønsker en sikker tilgang på strøm til akseptable priser for forbrukerne. Ikke minst i et så mørkt og kaldt land som vårt, hvor mesteparten av befolkningen har basert oppvarmingen av boligen sin på elektrisk oppvarming, er det viktig å holde strømprisene så lave som mulig.