I en vanlig villa er varmetapet gjennom taket på 15-20 prosent, så det er mange argumenter for å etterisolere loftet.
- Strømforbruket kan senkes, hvilket er bra både for din personlige økonomi og for miljøet.
- Huset får en bedre verdi når du energimerker boligen (obligatorisk ved salg).
- Det er forholdsvis enkelt og billig å etterisolere loftet. Med tanke på den mengden av hus som ble bygget på 50-, 60- og 70-tallet da strøm og olje var billig og isoleringen ikke høyt prioritert, er det ikke merkelig at markedet for de ulike isoleringsprodukt-ene er stor i dag.
Men å isolere loftet innebærer også risker som leverandøren ikke alltid opplyser om.
– Man glemmer ofte at alle hus er bygget med et system for hvordan varme og ventilasjon skal fungere. Skifter man ut oppvarmingen eller isoleringen, så endrer man husets forutsetninger. Det blir litt som å stappe inn en annen motor i en bil. Det kan kanskje gå bra, men man bør finne ut hvilke konsekvenser det leder til innen man setter i gang, sier Vi i Villas bygningsekspert Peter Bratt.
Han har i sitt arbeid som byggkontrollør og skadespesialist sett eksempler der råsponten på innsiden av yttertaket alt to-tre år etter etterisoleringen har blitt angrepet av mikrobiell tilvekst, altså muggsopp. Innertak og takstoler må da saneres eller i verste fall skiftes ut. Det kan fort koste opp til en halv million kroner.
Her er forarbeidet gjort og man kan blåse inn isolasjonen. Foto: Isomax
– Det som skjer når man isolerer mot loftet er at mindre spillvarme fra husets underetasjer kommer opp til loftet. Loftet blir da kaldere og dermed øker den relative fuktigheten. Det innebærer at man kanskje må minske ventilasjonen for å stenge ute fuktig luft, sier Peter Bratt.
Pass på at isoleringen ikke blir for hardt pakket når man sprøyter inn løsull, da det er luften som isolerer. Foto: Isomax
Vårt mildere klima med fuktige vintrer bidrar også til en øket risiko for problemer.
Den beste måten å kontrollere om man har fuktproblemer på er å gå opp på loftet en vinterdag og sjekke om det er kondens på innertaket. Er innertaket tørt, trenger man sannsynligvis ikke bekymre seg.
Har man bestemt seg for å etterisolere er det viktig først å finne ut hvordan huset fungerer.
- Hvordan ser det ut under den opprinnelige isolasjonen? Man må kanskje på noen steder fjerne deler av den gamle isolering for å få klarhet i det.
- Finnes det dampsperrer som gjør at fukten ikke vandrer opp til loftet?
- Hvor er de store varmelekkasjene i dag? Ved å tenne lamper i etasjen under og gå opp på et mørkt loft kan man se hvor lysstrimer trenger gjennom, for eksempel inntil murstokk eller ved gjennomføringer for ventilasjon.
Når man skal etterisolere loftet, velger mange huseiere i dag en variant av løsull som sprøytes inn eller glassull som rulles ut.
– Det er vanskelig å gi generelle råd angående hvilke materialer som er best når man vil etterisolere. Man kan ikke gi råd over telefon, men man må se forholdene på stedet. Det kommer an på hva slags type hus, oppvarming, ventilasjon og type isolering som du har i dag, konstaterer Peter Bratt og fortsetter:
– Det er viktig å velge en entreprenør som tar ansvar for helheten. Isolering er bare en del. Det man trenger er noen som kan gi et tilbud på hvordan du får et friskt hus også etter isoleringen.
– Den vanligste feilen man gjør er å pakke isoleringen for hardt. Isoleringsevnen kan svekkes med opp til 40 prosent dersom man hardpakker den. Det er luften som isolerer, sier han.
Hvor tykt isoleringslaget skal være kommer an på hvor mye isolering som allerede finnes og hvor kjølig klimaet er der man bor, men man bruker å anbefale 30-50 centimeter.
Etter at man har etterisolert loftet er det forskjellige metoder for å ha kontroll med fukten. Det viktigste er at man selv tar regelmessige besiktelser på loftet, spesielt på den kalde årstiden.
– Man må ganske enkelt være sin egen husdoktor, konstaterer Peter Bratt.
Merker man at alt ikke er som det skal, må man kanskje installere mekanisk hjelp i form av en avfukter som automatisk slår på en varmesløyfe når luftfuktigheten blir for høy.
En annen sikkerhetsforanstaltning for øket trygghet er å skaffe et trådløst hygrometer med alarmfunksjon som aktiveres når den relative fuktigheten overskrides.
Før du legger isoleringen må du sjekke at dampsperren ikke er skadet. Foto: Glava
Over isoleringen legges sponplater eller andre tette materialer som gulv. Foto: Glava
Sjekkliste når du skal etterisolere loftet:
1. Kontrollere at loftsbjelkelaget er tett. Dampsperren som hindrer fuktig luft fra etasjen under i å trenge opp må ikke være skadet. Da bør man vurdere å installere en mekanisk fraluftsvifte for å skape et undertrykk i huset.
2. Tilstreb å skape undertrykk i huset. Fyrer man med olje, ved eller pellets har man ofte undertrykk. Er varmekildene erstattet med fjernvarme eller varmepumpe skapes det ofte et overtrykk og da trykkes den fuktige luften oppover. Da kan det være en idé å installere en mekanisk fraluftsvifte for å skape undertrykk i huset.
3. Sjekk ventilasjonen på loftet. Det skal være ventiler i hvert møne og ventilasjonsåpning langs takfoten. Men hvor mye ventilasjon du skal etterstrebe er en avveining. For mye ventilasjon gjør at temperaturen faller og den relative fuktigheten øker. For lite ventilasjon gjør at fuktig luft ikke kan luftes ut. Kontakt en fagmann dersom du er usikker.
Viktig:
- Legg sponplater eller andre tette materialer som gulv etter isoleringen, det beste er vanlige glattkantede bord som vil slippe gjennom fukt hvis det ikke er damptett fra undersiden!!
- Påse at åpning fra eventuell luftet gesims kommer forbi ved raft. (Raft er ytterkant vegg der taket ligger an på svill) Er du i tvil om det er tilstrekkelig med utlufting (fraluft) på loft, lag en pipehatt nær møne og nær senter i lengderetning og som kun går til underkant taksperrer. Denne behøver ikke være mekanisk men isoleres slik at den trekker godt.
- Husk at hvert enkelt tilfelle av all tilleggsisolering må vurderes for seg da en vet av erfaring at hus som har stått godt i mange år raskt kan påvirkes og utsettes for muggsoppangrep ved høy relativ fuktighet.
Kilde: Frank Berg, Byggmester/rådgiver