Energien fra vår store, varme sol kan brukes på flere måter. I Norge har solceller vært mye i bruk på hytter siden 80-tallet, men ikke så mye til boligoppvarming som i våre skandinaviske naboland.
– Det finnes to måter å utnytte solenergi i boligen: Solcellepaneler som produserer strøm, og solfangeranlegg som brukes til å varme opp vann, forklarer Tor Brekke, programansvarlig for boligmarkedet i Enova.
Han forteller at det de siste to årene har det vært en økning i bruk av solcellepaneler. Noe av økningen kan skyldes at solcelleanleggene kan kobles til strømnettet. For å få fullt utbytte av dette, må du være såkalt plusskunde hos en strømleverandør.
– Da selger du overskuddsstrøm til strømnettet på solrike dager, og så kjøper du det tilbake når du trenger det om vinteren. Det går også an å sette opp smarte tidsstyringssystemer, slik at for eksempel varmtvannstanken lagrer varmtvannet når sola vanligvis steker mest, sier Tor Brekke.
Miljø framfor pris
– Det er først og fremst miljøbevisste og teknologiinteresserte som har satset på solenergi i husene sine. Fra et miljøperspektiv belaster man jo strømnettet mindre. Det betyr at overskuddsenergi kan selges til utlandet, som kan bruke denne mer miljøvennlige strømmen i stedet for f.eks kullkraftverk, påpeker Tor Brekke i Enova.
Siden strøm er såpass rimelig i Norge, er det foreløpig vanskelig å gå i pluss økonomisk med solenenergi.
– Men det begynner å nærme seg! Du sparer jo inn på strømregningen over flere år, og du får også tilskudd fra Enova (se egen boks). Noen kommuner – for eksempel Hvaler, Oslo og Fredrikstad har egne, gode støtteordninger for solenergi.
Teknologien er også blitt billigere de siste årene, forteller Tor Brekke:
– Vi er i en spennende fase nå, det skjer så mye på den tekniske fronten. Du kan for eksempel få solceller som erstatter takstein, og det utvikles stadig bedre batterier hvor overskuddsstrømmen kan lagres til senere bruk. Om du har stort nok batteri, kan solenergi dekke det meste av husets elektrisitetsbehov i sommerhalvåret, mener Tor Brekke.
Men batteriene er fortsatt dyre sammenlignet med billig norsk elektrisitet fra nettet. Da er det billigere å lagre solenergien som varme fra en solfanger.
Den lagres i en stor vanntank som kan brukes til varmtvann og varme i radiatorer og vannbasert gulvvarme.
Hvis du likevel skal fikse noe på taket, kan det være en god idé å samtidig installere solcellepanel.
Nytt tak med solenergi
Taktekkerfirmaet Nortekk AS opprettet i fjor sitt eget selskap innen solenergi.
– Det var en naturlig utvikling for oss. Når du først skal gjøre noe med taket, er det praktisk og økonomisk riktig å samtidig få opp solcellepaneler når utstyr som stillaser og sikring allerede er på plass, sier Lars Martin Norvik, daglig leder i Nortekk Solar AS.
– I fjor tok det helt av. Oslo har en ekstraordinær tilskuddsordning hvor man kan få dekket inntil 40% av kostnadene, så vi har hatt mange oppdrag både fra private og kommunale kunder.
– Hvorfor vil folk varme opp husene sine med solenergi?
– Mange er nok opptatt av klimaet, og det er også folk som liker å tenke på at de kan ligge og sole seg mens pengene ruller inn. I dag er det ikke nødvendig med solceller i Norge, men ting kan endre seg – det er greit å tenke framtidsrettet, mener Lars Martin Norvik i Nortekk Solar AS.
Slik får du tilskudd
Støtteordningen fra Enova gjør at du kan få dekket noen av kostnadene når du gjør energitiltak i hjemmet.
SOLCELLER: Du kan få tilbake 35 % av dokumentert totalkostnad opptil:
- 10 000 kr for et produksjonsanlegg.
- Pluss 1250 kr per kW installert effekt, opptil 15 kW.
- Du kan dermed få igjen opptil 28 750 kr dersom du installerer et anlegg med effekt på 15 kW.
SOLFANGER: Du kan få igjen 25 % av dokumentert totalkostnad opptil:
- 10 000 kr for et solfangeranlegg.
- Pluss 200 kr per m2 solfanger, begrenset oppad til 25 m2.
- Du kan da få igjen opptil 15 000 kr om du installerer 25 m2 med solfangere.
TIPS! Har du flatt tak og vurderer solceller, må du søke om fasadeendring, siden du da må ha stativer på taket som kan vinkle solcellepanelene i riktig retning.
Kilder: Enova.no, solenergi.no og tu.no.