Spar strøm så det monner

Skal du spare strøm så det monner, må du gjøre ting i riktig rekkefølge. Og du må investere. Start med de grunnleggende tiltakene, gjerne i forbindelse med vedlikehold, oppussing, rehabilitering eller nybygging.

1. Energibehov

En gjennomgang av boligens energibruk starter med å se på hva du kan gjøre med oppvarmingsbehovet i boligen. Økt isolasjon og vindustetthet ut over dagens krav vil kunne redusere mye av behovet. Dette kan det være verd å se nærmere på, også for forholdsvis nye hus og ved nybygging. Husk at ekstra isolerte hus krever god mekanisk ventilasjon. Har du en gammel og strømslukende bereder i boligen din, kan du spare mye på å bytte til en ny. Nye varmtvannsberedere slipper fra seg mindre varme til omgivelsene. Snart kommer det energimerkede varmtvannsberedere på markedet. Dette vil gjøre jobben med å finne den mest energieffektive berederen enklere for deg.

Kjøp elektrisk utstyr som bruker lite strøm. For husholdningsapparater finnes det energimerkeordninger som tydelig angir hvilke apparater som utnytter energien mest effektivt. Det vi vet om tidligere byggeskikker kan også gi deg en pekepinn på hvordan huset ditt er isolert. Hus bygd i perioden 1900-55 har mest sannsynlig ingen isolasjon i veggene. Trehus bygd fra 1955 og frem til i dag har vanligvis mineralull/glassull som isolasjon i veggene. Her kan imidlertid tykkelsen variere. Selv hus bygd på 70- og 80-tallet har vesentlig mindre isolasjon enn Enova anbefaler. Kalde loft med liten isolasjon krever mye oppvarming, spesielt på kalde dager. Det blir som å stå uten lue!

I dag krever Plan- og bygningsloven 25-30 cm isolasjon i gulv og yttertak og 20 cm isolasjon i yttervegger i nye boliger. Enova anbefaler ytterligere isolasjon kombinert med balansert ventilasjon. Bor du i blokk eller bygård, vil det ofte være vanskelig å etterisolere på egen hånd. Bor du i slike bygg og mener at bygget bør etterisoleres, bør du ta opp saken med borettslagets styre eller på generalforsamlingen.

Hvordan kan du etterisolere?
Er huset ditt dårlig isolert, bør du vurdere å etterisolere. Står du foran en større rehabilitering, er dette tiden for å vurdere etterisolering.

I eneboliger og rekkehus skjer det største varmetapet gjennom tak og loft. Åpne loft kan lett etterisoleres ved å legge isolerende matter på loftsgulvet. Har du vegger med lite eller ingen isolasjon, er innblåsing av isolasjonsmateriale en fornuftig måte å etterisolere på. Dette må gjøres av autorisert fagperson og skjer ved at det borres små hull i veggen hvor isolasjonen blåses inn. Kalde gulv kan også etterisoleres ved å blåse inn isolasjon mellom gulvbjelkene. Særlig gjelder dette gulv mot kald kjeller eller gulv som ligger rett på bakken.

Hvordan hindre trekk og lekkasjer?
Å hindre trekk og lekkasjer er vel så viktig som god isolering. Ved å føre et tent stearinlys langs dører, vinduer og andre overganger, er det lett å oppdage utettheter. Der flammen blafrer, er det luftlekkasjer. Slike lekkasjer kan lett tettes ved å sprøyte inn skum eller bruke tetningslister.

Nær halvparten av boligens varmetap skjer gjennom vinduene. Å tette lekkasjene kan gjøres enkelt og billig med tetningslister. Er vinduene svært gamle og utette, vil det ofte lønne seg å investere i nye vinduer. Er treverket fortsatt intakt, kan rehabilitering av gamle vinduer være lønnsomt fremfor å kjøpe nye. Ved å rengjøre, samt legge ny kitt og maling, kan gamle vinduer bli tette og fine igjen. Har din bolig mange store vinduer, kan det være lønnsomt å vurdere ekstra isolerte glass.

Flere tips og råd, se www.enova.no