Gresskar er noe mange først og fremst forbinder med halloween-feiring eller høstdekorasjon. Men frukten gjør seg også perfekt til matlagning til både det søte og salte kjøkken! Her får du en kort introduksjon til hva gresskar kan brukes til, og hvilke varianter du kan benytte på kjøkkenet.
Innhold:
Korte fakta
Fruktens ulike navn:
- Norsk – Gresskar
- Engelsk – Pumpkin
- Latin – Cucurbita
Gresskaret har vært kultivert siden 3-4.000 år før vår tidsregning, blant annet av den amerikanske urbefolkningen, og er en av verdens eldste dyrkede planter. De første sporene av frukten finner man i Nord-Amerika og Mexico, men hvor den i dag dyrkes verden over. De siste årene har dyrking av gresskar også blomstret i Norge – og det finnes gode forutsetninger for å dyrke den hjemme i hagen.
Verdens største bær
Selv om diskusjonen ofte går på om gresskar er en frukt eller en grønnsak, er det korrekte svaret at det er et bær. Gresskarets utseende trekker ikke assosiasjoner til artsfrendene blåbær og solbær, men gresskarets kjerne med 6 rekker av oljerike frø gjør at den defineres som et bær. Andre viktige planter i gresskarfamilien er blant annet agurk, melon og squash.
Uhyggelig god på kjøkkenet
Gresskar er en svært allsidig frukt, og kan brukes til både salte og søte oppskrifter. Mange bruker den i bakverk som muffins, kaker og brød, ja til og med vafler. Ellers kan den fint brukes til supper, pureer, risotto, eller ovnsbakt som tilbehør til annen mat. I tillegg er gresskarkjerner svært næringsrike, og supre å bruke som snacks eller garnityr, les hvordan du lager de her!
På grunn av dets tykke skall, kan gresskar holde seg gode i månedsvis, om de oppbevares på et svalt og mørkt sted. Så det kan være en super ingrediens å alltid ha i bakhånd.
3 ulike hovedtyper
Det kan være vanskelig å skille mellom gresskar, siden de ofte er ganske like på smak. Av den grunn har kokken Søren Staun Petersen i sin bok «Overask med græskar» kategorisert gresskar i tre hovedgrupper, som skiller de forskjellige smaksnyansene og konsistensforskjellene. De er som følger;
De grå:
- Gresskar med grålig skall (utenom squash-gresskar). Denne typen har et høyere innhold av tørrstoffer, som gjør at de ikke blir så vannete ved tilberedning – Slik egner de seg til å bake, steke eller mose. Smaken er mer salt og nøtteaktig enn hos andre typer.
De grønne:
- Gresskar med grønt skall. De har et litt lavere innhold av tørrstoffer enn andre typer. Her er smaken søtere på grunn av et høyere sukkerinnhold, og de er derfor velegnet til desserter og søte retter.
De oransje:
- Gresskar med oransje skall, mesk kjent i denne gruppen er Hokkaido. De har et lavt tørrstoffinnhold, og blir derfor til en myk puré om den blendes.
6 ulike gresskartyper
Når det kommer til gresskar skiller man mellom matgresskar og pyntegresskar – og det finnes over 700 ulike varianter totalt. Her går vi gjennom de 6 vanligste typene, som du ofte kan finne i norske butikker.
Halloween-gresskar
Kanskje den mest kjente varianten, som man ofte ser brukt til Halloween-lykter. Den faller under kategorien pyntegresskar, men kan fortsatt fint brukes til mat, selv om andre varianter har en bedre konsistens på kjøttet.
Butternut-gresskar
Går også under navnet Butternut squash eller flaskegresskar, på grunn av sin spesielle form. Den er veldig allsidig og kan brukes til mange forskjellige retter, fruktkjøttet er oransje, søtt og velsmakende.
Hokkaido
En japansk type, god til supper og i asiatiske retter. En svært allsidig type, med søt og nøtteaktig smak
Muskat-gresskar
En mexicansk variant med tykt og hardt skall. Fargen kan variere fra beige til oransje.
Grey-gresskar
Er rund til oval i formen, og gjenkjennes ved sin blå-grå farge, mens kjøttet er oransje. Smaken er nøtteaktig og kan minne om gulrot eller søtpotet når det stekes.
Tiger cross
Et stort og avlangt gresskar med grønnlig farge. Smaken er mer nøytral enn hos andre varianter, men god å bruke i varme retter da den lett tar smak fra andre ingredienser.
Kilder: Frukt.no, snl.no, «Overask med græskar» – Søren Staun Petersen