Dette er vitenskapens foretrukne slankekur

Vitenskapens snarvei til å gå ned i vekt forebygger også kreft og hjerte- og karsykdommer. Se dietten her!
Forskning mener du skal følge denne slankekuren

Hvis du skal lykkes med en slankekur og det å gå ned i vekt, må du også kjenne din fiende.

Mange mener at det er fett og sukker – og det er det delvis – men din største motstander er faktisk din egen hjerne. Det skriver Illustrert Vitenskap artikkelen «Vitenskapens slankekur forebygger kreft».

Problemet er at hjernen din gjennom millioner av år med evolusjon, har lært at det er viktig å spare på fettet. To kilo fett kan nemlig gi energi til en hel uke, og derfor kan en godt polstret kropp overleve lange perioder uten mat. Dette fungerte godt i gamle dager, men i dag, med mat i alle hyller, er det ikke nødvendigvis den beste strategien. For det betyr også at når du går på diett vil hjernen øke appetitten på mat og søtsaker, og – med tanke på dagens utvalg  – vil den trolig også lykkes med å få deg til å ‘synde’.

Sør-europeere spiste sunnere

Når du er på diett bør du derfor ha en god strategi, slik at du unngår å falle for din egen hjernes fristelse. Vitenskapen påpeker her  at den såkalte middelhavsdietten er ekstremt effektiv. Det skyldes at dietten bekjemper hjernens ønske om et raskt måltid.

Middelhavsdietten ligner på kostholdet i Sør-Europa før 1950. På den tiden var kjøtt, egg, meieriprodukter og sukker en stor luksus, og søreuropeere spiste i stedet grønnsaker, fullkorn, litt fisk samt olivenolje og nøtter. Til tross for dette kostholdet var søreuropeere sunnere enn de langt mer velstående innbyggerne i Nord-Europa, og flere forskere har siden undersøkt hvorfor.

Middelhavsdietten feter ikke

Forskernes konklusjon er at middelhavsdietten beskytter mot blant annet hjerte- og karsykdommer og kreft. Samtidig fyller diettens høye innhold av kostfiber godt opp i magen og gir dermed en langvarig metthetsfølelse. Dietten overvinner dermed hjernens forsvar mot slanking.

En stor undersøkelse fra 2016 viste også at middelhavsdiettens slankeeffekt var betydelig større enn en tradisjonell diett. Folk som spiste middelhavskost gikk ned opptil ti kilo, mens de som fulgte en klassisk diett bare gikk ned opptil fem kilo.

Dette er spesielt overraskende med tanke på at middelhavsdietten inneholder mer fett enn et gjennomsnittlig hverdagskosthold. Forskjellen ligger imidlertid i at fettet i middelhavsdietten består av umettede fettsyrer fra olivenolje og nøtter, og at nettopp umettet fett, i mindre grad enn mettet fett, gjør folk fete.

fisk, olivenolje og nøtter er en del av middelhavsdietten
Foto: Getty Images

Forskernes beste slanketips

I tillegg til å følge middelhavsdietten, har forskning vist at du kan bli kvitt det uønskede fettet med noen enkle tips.

  • Reduser sulten med fullkorn: Spis grønnsaker og fullkorn. Det er sunt og fyller også godt opp i magen, så magen frigjør færre av de såkalte sulthormonene, og du vil lettere klare å motstå småspising.
  • La metthetsfølelsen komme: Kutt ned på porsjonsstørrelsen. Ønsker du en porsjon til, vent et kvarter. Innen den tid har de såkalte metthetshormonene fått tid til å virke, og har dermed redusert risikoen for overspising. I stedet spiser du akkurat det du trenger.
  • Slukk tørsten med vann: Unngå å drikke juice, saft, brus og alkohol så mye som mulig. Disse drikkene inneholder mange kalorier.
  • Unngå kunstige søtningsmidler: Vær forsiktig med matvarer som inneholder kunstige søtningsmidler. Selv om søtningsstoffene ikke inneholder kalorier, er det mistanke om at de påvirker helsen like negativt som sukker.
  • Spis godteri og kake: Ikke kutt ut søtsaker eller kake helt. Tillat deg selv å “synde” en gang i blant. Da blir det også lettere å holde seg til den nye kostholdsplanen.