Alle hunder bruker kroppen til å kommunisere med, enten de «snakker» med mennesker, hunder eller andre dyr. Derfor er det viktig at du som hundeeier setter deg inn i hundens kroppsspråk, slik at du kan forstå hva din firbente venn prøver å formidle.
Koselig, men dyrt? Så mye koster det å ha hund (og katt)
Siden du og hunden ikke snakker samme språk, er kroppsspråket hundens eneste måte til å fortelle om hvordan den har det – om den er glad, lei seg, sint, redd, forventningsfull eller hva nå enn. Det kan være vanskelig å tolke hundens signaler, men med kunnskap og oppmerksomhet skal du se at mange av hundens signaler egentlig er ganske forståelige.
Hundens språk kan grovt sett deles inn i to grupper signaler, dempende og dominante signaler. Dempende signaler brukes for å fremme god stemning og harmoni, mens dominante signaler brukes for å hevde rettigheter, skremme eller true.
Dempende signaler:
Hunder sender mange små, subtile signaler for å vise andre dyr og mennesker at den ikke føler seg truet, at den ikke er noen trussel selv og for å si at «alt er vel». Her er en liste over noen slike signaler:
- Hunden snur på hodet
- Snuser i bakken
- Flakker med blikket
- Blunker langsomt med øynene
- Vender blikket bort
- Vender siden til
- Legger eller setter seg ned
- Slikker seg rundt snuten
- Strekker seg
- Stiller seg i lekestilling, finter
- Løfter opp en labb
- Rister seg
- Nyser
- Smiler (joda, noen hunder kan faktisk smile)
- Lukker igjen øynene
- Beveger seg langsomt
- Står stille
- Nedenfra og opp-holdning
- Gjør seg liten
- Holder halen lavt og/eller logrer langsomt
- Holder ørene bakover
- Gjør noe annet, «bryr seg ikke» om situasjonen
Se også: Slik får du hunden din til å slutte å bjeffe
Dominante signaler:
De dominante signalene kan brukes til å hevde rettigheter, for eksempel at ”dette er min mat” eller ”stå rolig, jeg hilser på deg først”, men brukes i like stor grad til å skremme vekk andre individer hunden ikke vil ha kontakt med, for eksempel ”ikke kom bort til meg – jeg er redd” .
- Høy fart
- Gjøre seg stor
- Ovenfra og ned-holdning
- Fremoverlent
- Gå rett på
- Høy hale
- Ører opp og frem
- Stirrende blikk
- Korte munnviker
- Knurrer
- Vise tenner
- Bite (og bomme)
Mange hundeeiere tror feilaktig at hunder som viser mange dominante signaler er dominante dyr, mens hunder som viser mange dempende signaler er feige. Men som regel er det stikk motsatt.
En hund med mange dempende signaler har ikke behov for å ”vise seg” og er dermed som regel den andre hunden overlegen. Derimot er en hund som pøser på med dominante signaler ofte usikker og kanskje redd.
De dominante signalene brukes da for å skremme den andre hunden. Hvis man ser to hunder som havner i en ”meningsutveksling” er det ofte hunden som er hissigst og viser flest dominante signaler som havner underst.
Truende signaler:
Hvis en hund føler seg truet, trengt inn i et hjørne, skremt, stresset eller frustrert, kan den reagere med å vise truende signaler. Tamme, velholdte hunder vil sjelden reagere negativt før de virkelig føler seg truet. Og heldigvis er rene bittangrep siste utvei for de fleste hunder. Andre negative signaler hunden kan sende ut er:
- Direkte, ubrutt øyekontakt
- Stiv hale, uten logring
- Knurring, med og uten tenner
- Flekking av tennene
- Glefsing mot motparten
- Angriper med bitt.
Hunder er fra naturens side ikke-aggressive dyr, og angriper (i hovedsak) kun hvis de føler seg usikre eller utrygge – og hvis motparten ikke formilder situasjoen med konfliktdempende kroppsspråk eller handlinger.
Lær deg selv å se etter hundens signaler. Da vil du fort se at hunden din faktisk har forsøkt å si deg ganske så mye! Vær også oppmerksom når du og hunden møter andre hunder på tur. Når du er bevisst på disse tingene får du mye mer ut av turen, og du kan få enda mer glede ut av hunden din!
Kilder:
Vil du ha flere dyriske tips? Meld deg på vårt nyhetsbrev!