Unngå vinterdepresjon

Nordmenn er spesielt utsatt for vinterdepresjoner, forteller psykiater Knut Smidtsrød. Han har en lang karriere i psykiatrien bak seg, blant annet som avdelingsoverlege ved Lovisenberg sykehus, og de siste årene som privatpraktiserende psykiater.

– Forskning viser at plager i forbindelse med vinter og mørketid er omfattende, og at desto lengre nord vi bor, desto større er utbredelsen av vinterdepresjoner. Det er omtrent tjue år siden forskerne satte et navn på denne plagen – Seasonal Affectiv Disorder (SAD). Faktisk viser undersøkelser at minst 5-10 prosent av befolkningen rammes av SAD hvert år.

– Hvilke symptomer kjennetegner en vinterdepresjon?

– Først og fremst starter symptomene i oktober/november, for deretter å forsvinne når våren melder sin ankomst. Man føler seg initiativløs, trett og selvfølelsen er lav. Konsentrasjonen forsvinner, og det kan oppstå problemer med å gjennomføre de daglige rutinene. Tristhet og gråtmildhet er også kjennetegn, og en følelse av at livet ikke er verdt å leve. Skyldfølelse og pessimisme følger også med.

– Lar det seg gjøre å skille en vinterdepresjon fra en ordinær depresjon?

– Det er et par kjennetegn som er atypiske i forhold til annen depresjon. Man får ofte større behov for søvn, og har vanskelig for å komme seg opp av sengen. Dessuten øker behovet for søtsaker, og mange mister kontrollen over matinntaket.

Prøv lysterapi
Lysterapi er en av behandlingsmetodene som er tatt i bruk, noe som i mange tilfeller har vist seg å gi positive resultater.

– Det er påvist en positiv utvikling for mennesker som har tatt i bruk lysterapi. Vi har heller ikke registrert noen skadevirkninger forbundet med bruken. Jeg vet om mennesker som benytter et par timer foran lyskassen hver dag. Ellers tror jeg det er viktig å holde hjulene i gang.

Selv om det virker vanskelig, så er det noe med å komme seg opp av sengen og gjennomføre de daglige rutinene. Fysisk aktivitet viser seg også å hjelpe på sykdomsforløpet. Turer i skog og mark, jogging, eller faste turer til treningsstudioet viser seg i mange tilfeller å være effektive hjelpemidler når depresjonen melder sin ankomst.

Er det snakk om tyngre tilfeller, må man kontakte fagfolk for å få en utredning av sykdommen og behandling, enten i form av psykoterapi eller medikamenter, opplyser Smidtsrød.

Fakta om lysterapi
Siden lite lys er en av årsakene til vinterdepresjoner, er løsningen i mange tilfeller å tilføre tilstrekkelig lys. Det finnes en rekke hjelpemidler på markedet.

Selvsagt kan de som har mulighet forflytte seg til deler av verden med et litt annet klima enn vårt, men dette er ikke alltid praktisk gjennomførbart.

Derfor er en lyskilde, eller en lyskasse det beste alternativet for de fleste. Behandlingen foregår ved at man sitter i lyset fra kilden i 15-45 minutter daglig. Man trenger ikke å sitte og stirre på lyset hele tiden. Du kan godt foreta deg andre gjøremål, som å lese, arbeide, strikke eller sy.

Lyset må imidlertid være plassert på en måte som gjør at det treffer øynene. Lyset må være sterkt nok, minst 2500 lux er en forutsetning for å få effekt. Lampen kan gjerne være på opp til 10 000 lux. Desto sterkere lys, desto hurtigere virkning er en tommelfingerregel.

Ellers bør man finne en lampe som passer der du skal bruke den. Her finnes det mye å velge mellom, enten det er bord eller gulvmodeller.

Mer informasjon om lys og hjelpemidler finnes på Norsk Forening for lysstimulerings hjemmesider: www.lysstumulering.no