Å lyssette hjemmet er noe mange tenker på litt for sent, gjerne etter at de har flyttet inn i ny bolig.
Entreprenører og byggherrer burde bli flinkere til å legge mer vekt på å tilrettelegge for smart belysning i boliger.
Raus takhøyde, mange stikkontakter og mulighet til å skjule kabler i vegger er en fordel i denne sammenhengen.
I dag er vanlig takhøyde i nybygg 2,4 meter. Hvis man skal legge downlights i taket, blir takhøyden lavere, derfor er det mange som velger å ikke installere innebyggede spotter i taket, selv om de gjerne ville hatt det.
Birdie, en nyhet fra Foscarini. Selges hos Expo Nova. Foto: Produsenten
Å belyse bilder, bokhyller og særegne arkitektoniske detaljer i huset med spotter, eller sette stemningslys i bokhyller og under trappeløp, kan gi fin effekt.
Bevisst belysning skaper god stemning, og det er ofte små grep som skal til for å få dette til.
Dimmer på spotter er et annet grep, som er enkelt, og som kan gi godt arbeidslys når det er behov for dette, eller gi litt romantisk kveldslys med svake lysstråler.
Det er vikitg å finne et formuttrykk som passer til boligens stil enten den er klassisk eller moderne.
Denne stilige lampen heter AERODROME, og kommer fra Northern Lightning. Foto: Northern Lightning
Lystips i ulike rom
- Baderommet er det mange som belyser feil. Det er viktig å ikke få mye skygge i ansiktet når speilet skal lyssettes. Det mest perfekte er å ha en lyskilde på hver side av baderomsspeilet, da får man jevn belysning. Å sette en lysspott rett over hodet på den plassen man står og speiler seg på blir fort feil. Da får ansiktet skygger og mørke partier.
- Soverommet har lenge vært forsømt når det gjelder lyssetting. Legge gjerne vekt på godt leselys, og ha lys inne i garderobeskapet som gjør det enklere å finne frem klær og sko tidlig og sent.
- På kjøkkenet er godt arbeidslys over kjøkkenbenken å anbefale. Man kan også sette spotter direkte under kjøkkenskapene, for å lyse opp arbeidsbenkene.
Balloon er en flott lampe fra spanske Estiluz. Kommer som vegg eller takmontert, med sparepære eller LED. LED-varianten har en nattlysinnstilling, som gjør den ekstra perfekt for barnerom. Selges hos Expo Nova. Foto: Produsenten
Verdt å vite om lys
Uplights
Retter lyset oppover. God bakgrunnsbelysning med særpreg, og som gir mindre skygger. Flott i rom med stor takhøyde og lyse vegger.
Downlights
Retter lyset nedover fra en lyskilde plassert høyt oppe i rommet fra taket. Egner seg spesielt godt i rom med fast innredning, som i bad og på kjøkken.
Spotlights
Dette er en reflektorlampe med en lysstråle på mindre enn 30 grader.
Spotlights er grunnpilaren i scenebelysning og i utstillinger, som begynte å dukke opp i boligmiljøer på 1960-tallet. Brukes for å gi oppmerksomhet til utstilte gjenstander, et arbeidsområde eller oppover for å gi bakgrunnsbelysning.
Den norske produsenten Northern Lighting tilbyr mye spennende på lysfronten, blant annet lampen Unika. Foto: Northern Lightning.
Halogenglødelamper
Halogen er en ekstra komponent. Halogenet blandes med gassen i glødelampen, og den kjemiske reaksjonen får wolframen, som fordamper, til å feste seg på glødetrådene igjen. Dette forlenger pærens liv. Lyset fra en halogenlampe blir hvitere og kaldere enn fra en normal lyspære.
Allmennbelysning
Kalles også rombelysning, generell belysning og bakgrunnsbelysning. Dette er belysning som gjør at vi ser innendørs i mørket. Lyset kommer fra armaturer som brer lys over en større flate. Summen av alle lampene i et rom utgjør allmennbelysningen.
Kelvingrader
Lysfarge måles i Kelvingrader (K). Høy K-verdi gir kaldt, blålig lys. Varmt og rødlig lys har lav K-verdi. Sollys midt på dagen måler 5500 K. Stearinlys har 2000 K. 40 watts glødelampe har 2500 K og en halogenlampe har 3000 K.
Kilde: Belysning, Wilhide, Cappelen Forlag.
Importforbud for glødelamper
Fra 1. september i år ble det forbudt å importere alle tradisjonelle glødelamper. Men det er lov å selge ut de glødelampene man allerede har på lager.
Den 1. september gjelder nemlig kravene i fase 4 i EU-forordning om økodesign for husholdningslamper. Kravene innebærer at det blir forbudt å importere alle tradisjonelle glødelamper. EU-forordningen gjelder også i Norge da den er tatt inn i EØS-avtalen.
- I 2009 ble alle matte glødelamper, samt klare glødelamper på 100 Watt, forbudt å selge i EU- og EØS-området, forklarer Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i NVE.
- I fjor ble det forbudt å importere 60-Watt-pæren. Nå fra første september gjelder importforbudet alle tradisjonelle glødelamper. Men det er lov å selge ut de glødelampene man allerede har på lager, sier Bergesen. Han understreker at det er produsentene, importørene og forhandlerne/distributørene som har ansvaret for at lyskildene overholder kravene og for å gi den produktinformasjonen som kreves.
- For å sikre en god kvalitet på alternativene til de tradisjonelle glødelampene er det satt krav til funksjonalitet, levetid etc. og krav om produktinformasjon, i tillegg til kravene til energieffektivitet. Neste år til samme tid skjerpes kravene og produktene som omfattes blir flere, sier Bergesen.
- Energikravene til boligbelysning er beregnet å spare nesten 40 TWh årlig i EU i 2020.
Kilde: NVE.