Forestill deg at du våkner opp og klamrer deg fast til toppen av et svaiende gresstrå høyt over bakken, uten å være helt sikker på hvordan du havnet der. Det er virkeligheten for maur som er infisert med den lille parasitten leverikte som lever langs kysten i Norge.
Leverikten har en nesten vanvittig forseggjort livssyklus som starter med at parasitten tar over maurens hjerne og gjør den til en slags zombie-maur. Deretter får parasitten mauren til å klatre opp til toppen av et gresstrå og låse kjevene fast i strået. Her venter parasitten på at mauren skal få den inn i sin neste vert – beitedyr som rådyr og kuer.
Ved å følge zombie-maurene over lang tid har forskere fra Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet til og med oppdaget at parasittens kontroll over mauren er mer utspekulert enn tidligere antatt. Den får også mauren til å krype ned igjen når den blir for varm.
Forskerne har studert parasitten ved å merke flere hundre infiserte maur i Bidstrup-skogene nær Roskilde i Danmark. På denne måten kunne de observere maurenes adferd i forhold til lys, luftfuktighet, tid på døgnet og temperatur. Forskerne så maurene utvise denne zombie-adferden i flere måneder i strekk, der de krøp opp og ned langs gresstråene for å bli spist av skogens dyr.
Den lille leverikten er utbredt langs den norsk kyst, i Europa og andre tempererte deler av verden.
Livssyklusen til zombieparasitten
- Zombie-mauren: Leverikten infiserer en maur og får den til å feste seg til et gresstrå, slik at neste vert; kuer, sauer, rådyr og andre beitedyr, kan spise den.
- Beitedyret: Kuer, rådyr eller sauer spiser ved et uhell mauren som sitter fast på gresstrået, og blir smittet med leverikter. Leverikten finner deretter veien inn i leveren der den suger blod og utvikler seg til en voksen flue som begynner å legge egg, som skilles ut i vertsdyrets avføring.
- Sneglen: Når eggene har kommet ut sammen med avføringen, legger de seg på bakken og venter på at en sulten snegle skal komme forbi. Inne i sneglen utvikler eggene seg til haleikter og formerer seg i tusenvis.
- Slimklump: For å komme seg ut av sneglen og videre til neste vert får haleiktene sneglen til å hoste opp en slimklump som maurene spiser, slik at syklusen kan fortsette.
Kilde: Københavns Universitet – Det Naturvidenskabelige Fakultet