På sensommeren og høsten er det plommetid. Da kan du plukke saftige og smakfulle plommer direkte fra plommetreet i hagen din. Plommer er en steinfrukt som har røde, gule, grønne og blå fiolette nyanser, som er flotte i hagen din om høsten.
Et plommetre er både vakkert og spiselig, men det er stor variasjon i hundrevis av sorter som finner over hele verden. Derfor skal du holde tunga rett i munn når du velger hvilket plommetre som skal stå i hagen. Under får du vite mer om plommetreet og hvordan du best kan ta vare på ditt plommetre.
- Populære plommetrær
- Hvordan plante et plommetre
- Stell av plommetrær
- Pollinering
- Beskjæring
- Sykdommer
- Dette kan du bruke plommer til
Navn
Norsk: Plommetre
Latinsk: Prunus domestica
Engelsk: Plum tree
Populære plommetrær
Plomme finnes flere hundre varianter, som alle kjennetegnes med forskjellig stell behov, høsting og smak.
Disse tre tresortene er selvbestøvende slik at de kan stå alene og passer for norske forhold
Victoria plommetre
Victoria gir store, ovale rød-blå plommer som smaker fantastisk med en søt smak og fast fruktkjøtt. Treet får hvite blomster i april og mai, og plommene er modne i midten av september. Victoria-plommer passer også godt til lagring, hvis man stiller de et kjølig sted kan de holde seg i opptil to uker. Det er lurt å tynne ut fruktene i treet slik at plommene beholder sin gode kvalitet. Victoria plommetre blir rundt 4-6 meter høy og 3-4 meter bred. Treet er sterkt mot sykdommer.
Opal plommetre
Opal gir saftige rødfiolette plommer som både er sure og søte, og som lett løsner fra steinen. Treet blomstrer fra april med fine hvite blomster. Plommene på opal treet er modne sist i august og gir mange frukter. Tynning er imidlertid nødvendig for å oppnå god kvalitet på fruktene. Du kan lagre plommene i opptil to uker hvis de oppbevares kjølig. Opal plommetreet blir 4-6 meter høy og 2-3 meter bred.
Reine Claude d’Oullins plommetre
Denne sorten får store gule plommer med en god søt smak. Plommene er veldig saftige og har et mykt skall. De er modne i starten av september og bør spises ved høsting, de er ikke egnet for lagring. Plommetreet blir 4-7 meter høyt.
Hvordan plante et plommetre
Du kan plante plommetre både vår og høst. Det anbefales imidlertid å plante det nye treet ditt om høsten, når jorda fortsatt er fuktig.
Velg en solfylt sted i hagen i ly for vinden, ettersom sterke vindkast kan skade bladene, blomstene og frukten på treet. Sørg også for at det er god plass rundt stammen og der kronen skal vokse Ca 4-5 meter, slik at den kan vokse optimalt. Hvis du har hatt plommetrær tidligere, er det best å velge et nytt sted til det nye treet, slik at jorden er ny og fortsatt fylt med næring.
Plommetre trives i alle jordtyper. Når du skal plante et nytt tre bør jorden være fuktig men pass på at røttene ikke står i vann.
Slik gjør du det:
- Hvis du har kjøpt et plommetre i en potte eller krukke, tar du treet ut og løsner røttene litt.
- Du kan eventuelt kutte rot-kulen tre eller fire steder, omtrent fem centimeter inn, slik at den sirkulære veksten av røttene brytes.
- Grav et hull som er større en roten slik at røttene ikke bøyer seg under planting. Husk at røttene ikke må være over bakken.
- Fyll plantehullet to tredjedeler fullt med vann før du legger treet i bakken.
- Når vannet har trukket inn i jorden, fyller du resten av hullet med vann.
- Kontroller at treet er i samme høyde som det var i potten. En av de største feilen når man planter plommetre, er at treet blir plantet for dypt. De øverste røttene skal kunne danne skudd rett under overflaten.
- Etterpå kan du stampe jorda rundt treet slik at jorda legger seg.
- Det er lurt å avslutte med et lag kompost, slik at treet får næring og at jorden holder seg fuktig.
Stell og vedlikehold av plommetre
Det er relativt enkelt å ta vare på plommetrær, siden det norske været normalt gir frukttrær all den fuktigheten den trenger. I tørre perioder er det imidlertid lurt å vanne treet, og spesielt hvis det er nyplantet. Vann et par ganger med mye vann i stedet for ofte og lite. Røttene skal nemlig søke mot dybden for å finne vannet selv.
Det er også viktig at du fjerner gress og ugress i området rundt plommetreet, slik at det ikke stjeler næringsstoffene og vannet fra treet. Du kan for eksempel legge bark i en radius av 50 cm rundt treets stamme for å holde både gress og ugress unna- Når treet har blitt stort, kan du la gresset vokste helt frem til stammen.
Nesten alle plommesorter, spesielt Victoria og Opal, skal tynnes ut i fruktene. Da får du en god kvalitet på plommene og du unngår sykdommer. Rist treet slik at de løse plommene faller av. Deretter kan du fjerne de minste plommene og de som får minst sollys. Et tips er å tynne ut slik at det er ca 5 centimeter mellom plommene.
Bestøvning av plommetrær
Selvbestøvende plommetrær kan pollinere seg selv fra blomst til blomst uten hjelp fra et annet tre. Hvis du har et plommetre som ikke er selvbestøvende, må treet ditt plantes i nærheten av en annen plommesort for å bli pollinert. Vær oppmerksom på at ikke alle plommesorter kan pollinere hverandre. Bestøving skjer når plommetreet blomstrer om våren.
Plant eventuelt plommetreet Familietre. Det er et tre med 2-3 ulike sorter på samme tre som bestøver hverandre. Det er ulikt hvilke sorter du får på treet, så du kan både få røde, blå og gule plommer på samme tre! Det vil derfor også variere når plommene er modne og hvordan de smaker. Familietre er en god løsning for mindre hager som ikke har plass til flere plommetrær.
Beskjæring av plommetre
Det er lurt å ikke beskjære plommetreet det første året, da skal det bruke energi på å danne røtter.
Som med andre frukttrær, som eple- og pæretre, bør du beskjære plommetreet på sensommeren, fra juli til september. Treet er i full vekst vekst i denne perioden, og kan motstå soppangrep som kan komme ved beskjæringskuttet.
Plommetre sykdommer
Det er stor sannsynlighet for at du får sykdommer og skadedyr på plommetreet ditt.
Plommevikler / Plommefrøvikler
Du kan risikere at du opplever en liten krypende larve i plommene dine når du tar en bit av den. Det er larven til plommefrøvikler som lever av fruktkjøttet. Rundt steinen kan du også finne noen brune rester som indikerer at plommefrøvikleren har flyttet inn, etter det er larvens ekskrementer. Plommer som er angrepet modnes tidligere og faller ofte ned fra treet.
Du kan ikke umiddelbart se på utsiden om plommen har en plommevikler inni seg, men hvis det er dråper med gummiflod på skallet, er det sannsynlig. Gummiflod er steinfrukttrærenes reaksjon på ugunstig vekstforhold, som eksempel angrep av virus, bakterier eller sopp, frostskader eller ugunstige jord- og næringsforhold.
Du kan prøve å forhindre angrep av plommefrøvikler ved å fjerne infiserte og falne frukter med en gang. Du kan også forhindre angrep ved å sette opp fuglekasser i hagen til småfugler som kjøttmeis, de er flinke til å finne de overvintrende larvene på trestammene.
Hvis du er så uheldig at plommetreet ditt er angrepet, kan du henge opp feromonfeller i treet i april-mai når blomstringen begynner. Feromonfeller består av en limplate og et luktstoff som er den samme lukten plommefrøvikler hunnen utvikler. Hannen vil derfor trekkes mot lukten i håp om å kunne parre seg med en hunn, men blir i stedet fanget på limplaten.
Gul monilia
Gul monilia er en soppsykdom som angriper plommetrær ved at plommene får flekker og råtner. Hvis treet ditt blir angrepet av denne soppen, kan angrepet raskt påvirke hele treet. Fjern derfor plommer som er angrepet så fort du oppdager det.
Tynn ut i plommetreet ditt, slik at fruktene ikke er nær hverandre, hvis du vil prøve å unngå å få sopp. Soppsporene sprer seg fort hvis plommene er inntil hverandre. Har du Victoria-plommetre må du være spesielt oppmerksom, sorten blir ofte angrepet av sopp da plommene henger ekstremt tett.
Dette kan du bruke plommer til
Det er fantastisk å plukke plommene direkte fra plommetreet og spise dem med en gang. Du kan også bruke de saftige fruktene til syltetøy, juice, snaps, marmelade, chutney, i salat eller i en pai.
