I denne artikkelen har vi samlet alt du trenger å vite om kuletistel, eller Echinops som den heter på latinsk. Vi vil veilede deg gjennom forskjellige arter, såing, stell og formering. I tillegg får du våre beste argumenter for hvorfor du bør plante nettopp kuletistel i hagen din, men først starter vi med litt historie og biologi.
Oversikt:
- Her vokser kuletistel vilt
- Kuletistelens familie
- Utseende på kuletistelen
- Sorter
- Kuletistel i hagen
- Såing
- Blomstring og stell
- Formering
- Hvorfor du skal velge kuletistel
Her vokser kuletistel
Kuletistel vokser vilt i Sørøst-Europa, fra Tyrkia opp gjennom Bulgaria og helt til Sibir. Dette lange og store området, med mye forskjellig klima og værforhold, viser oss hvor utrolig hardfør kuletistelen er og at den har gode levevilkår.
Blomsten trives faktisk best på solrike plasser med litt tørr jord, gjerne grus og sand. Planten vokser derfor ofte i fjellskråninger eller i kalkrike områder, der de står oppreist mot tøffe værforhold.
Kuletistelfamilien
Når du hører ordet “kuletistel” er nok ikke den første tanken at de er i familie med artisjokken. En «tistel» forbindes oftest med stikkende pigger, mens en artisjokk assosieres med deilig sommermat på grillen. Men begge er faktisk i samme familie, heldigvis er det kun artisjokken vi spiser og ikke kuletistelen.
Begge plantene er i kurvplantefamilien (Asteraceae) som også inneholder arter som asters, solhatt, løvetann og selvfølgelig en vanlig tistel.
Det botaniske navnet på kuletistel er Echinops som minner om det vitenskapelige navnet på et pinnsvin (Echinus).
Kuletistelens utseende
Som navnet antyder, er kuletistel en flerårig staude med en kuleformet blomst. Fargen på blomsten varierer, som kan være både hvite, grå eller i den kjente blå nyansen. Blomstene har sterke og dype røtter som vokser ut av en solid stilk.
Foto: Getty Images
Bladene kan være både glatte eller taggede. Felles for dem er at det er en torn på enden av hvert blad. Bladene sitter spredt på den kraftige stilken, noe som gjør kuletistelen til en perfekt snittblomst som enkelt kan kuttes av, settes i vase eller tørkes.
Kuletistelvarianter
Det er over 120 varianter. Her er noen populære:
Gråkuletistel – Echinops bannaticus
En grå-blå-fiolett blomst. Navnet refererer til Banar som er en region i Sentral-Europa som nå er delt mellom Romania, Ungarn og Serbia, hvor blomsten ble oppdaget.
Echinops exaltatus
Hvit eller lyseblå blomst. Dette er den største varianten som kan bli opptil to meter høy. Flere blomster kan vokse på en stilk hos denne sorten.
Echinops ritro
Mørk blå blomst. Denne sorten kalles også Echinops ruthenticus og er veldig kompakt og buskaktig i blomster. Sorten har vunnet Award of Garden Merit, som er en pris gitt av Royal Horticultural Society. Prisen markerer hageplanter av spesiell kvalitet.
Kuletistel i hagen
Staudenes dekorative og skulpturelle utseende, så vel som hardførheten til planten, gjør at den både passer i bedet eller sammen med villblomstene. Den beholder også formen etter blomstring, noe som gjør at den også er dekorativ om vinteren når det er lett frost eller litt lett snø på toppen av kuletistelen.
Såing
Frøene fra en kuletistel kan enten sås inne på våren og plantes ut i mai/juni eller så kan de sås direkte ute i hagen fra mai til august. Hvis du sår direkte i bedet skal overflaten først vannes og den skal holdes fuktig helt til frøene spirer. Når frøene spirer fortsetter de med å spire, noen sier at de neste spirer for mye.
Når du skal så kuletistel i hagen, er det lurt å finne et solrikt sted i hagen. Kuletistel trives nemlig i solen, men det gjør ikke noe om den noen ganger er i delvis skygge. Det er en lett plante å ha i hagen. Kuletistel skal sås med ca. en halv meters mellomrom.
Blomstring og stell av kuletistel
Kuletistel blir opptil 2 meter høy og 20-40 centimeter bred når bladene måles. Den blomstrer i juli til september og har en normal vekst.
Kuletistel er en stiv og sterk plante, som står nesten rett i all slags vær og vind. Imidlertid kan det være nødvendig å binde den, slik at de ikke knekker i vinden. Mange lar planten bli i blomsterbedet over vinteren, da den beholder sin flotte runde form og ser vakker ut i vinterhagen. I tillegg liker småfuglene å spise frøene.
Men vær oppmerksom på at de kan knekke dersom det kommer mye og tung snø.
Bruk vanlig plantejord
Kuletistel krever ikke mye stell, så vanlig plantejord er alt som skal til for at den trives. Det anbefales ikke at du gjødsler den for mye, selv om det kan være bra med en del akkurat når du har plantet den ut. Hvis du også planter den på et solrikt sted, vil den trives utmerket og vokse uten gjødsel.
En kuletistel passer godt sammen med brudeslør, gullris, bakkestjerne, solhatt og pyntegress. Høstanemone passer også godt sammen med kuletistel da de komplimenterer hverandre i fargene.
Formering
Det er lett å formere kuletistel tidlig på våren. Imidlertid er det ikke så vanlig siden det er en staude som fint formerer seg av seg selv. Frøene spres lett og spirer kjapt, noen ganger på uønskede steder i bedet, det kan føre til at det er vanskelig å luke dem bort. Hvis du ikke vil at kuletistel skal så seg selv, kan du fjerne frøene før vinteren.
Hvorfor skal du plante kuletistel?
Det finnes flere grunner til at vi synes du bør plante kuletistel i hagen din. En av grunnene er at den er utrolig dekorativ med sin sfæriske blomsterstand. Den runde formen er helt spesiell og kuletistelen er en av få blomster som får disse perfekte sfæriske, runde blomstene.
Blomstene på kuletistelen innholder også nektar som tiltrekker mange nyttige insekter til hagen din. Det er derfor stor sannsynlighet for at du både får humler, bier og sommerfugler på besøk hvis du har kuletistel i hagen. For å hjelpe de viktige insektene i hagen, kan du også bygge et insekthotell.
Når det er insekter i hagen sin, kommer det også fugler som kvitrer vakkert og som er fine å se på. Småfugler elsker også frøene hos kuletistelen.
Kuletistel er en god snittblomst og til høsten kan du kutte av stilkene med de tørre blomsterstandene og bruke dem i en vakker tørket evighetsbukett.