Krokus: Plantens navn
- Norsk navn: Krokus
- Latinsk navn: Crocus
- Engelsk navn: Crocus
Populære arter
- Crocus vernus: Vårkrokus. Stamfar til alminnelig hagekrokus. Arten vokser vilt i Alpene. Den kalles også hollandsk krokus.
- Crocis speciosus: Hestekrokus, en høstblomstrende krokus.
- Crocus sativus: Safrankrokus. Krokusplanten vi får krydderet safran fra.
Opprinnelse
Krokus er en slekt i sverdliljefamilien. Det finnes ca. 80 arter krokus og de stammer opprinnelig fra områdene rundt Italia, Balkan og Tyrkia, hovedsakelig fra fjellområdene.
Omtrent 30 av krokusartene kan plantes i hager. Planten vokser fortsatt vilt i store deler av middelhavsområdet og Kaukasus, samt i deler av Kina.
Krokus i Norge
Krokus har som nevn ikke sin opprinnelse i Norge, men vokser likevel nå vilt mange steder. De aller fleste krokusene i Norge blomstrer om våren, mens noen ganske få blomstrer om høsten. Dekk gjerne over krokusknollene vinterstid med stri, løv eller granbar.
Utseende
Krokusen er usynlig mesteparten av året, ettersom stengelknollen gjemmer seg under jorda.
Krokusen blir ca. 10 cm høy og finnes i mange ulike farger. Vi ser dem oftest i gul-, blå- og blålillanyanser. Vi har også flerfargevarianter, stripete krokus og krokus med et spesielt fargespill inne i selve blomsten.
Krokusbladene kan minne om gress. Bladene kan gjenkjennes med en karakteristisk sølvgrå stripe i midten.
Planting av krokus
Krokus er ikke en løkplante, den er en knoll. Etter blomstring dør knollen, men før den dør, har den sikret seg etterkommere ved at nye knoller vokser over.
Vårblomstrende krokus skal settes ut på høsten. Ikke vent for lenge, siden knollen foretrekker fuktig jord når den er satt i gorda. September måned anbefales. Vårkrokusen blir typisk 10-15 cm.
Høstblomstrende krokus blomstrer allerede noen uker etter at knollene er satt i jorda. Høstkrokusen bør plantes om sommeren mellom juli og august og blomstrer som regel i september og oktober. Høstkrokusen blir ca. 10 cm høy.
Det er enkelt å plante krokus. Begynn med å grave et hull og sett stengelknollene ned i hullet. Det bør være omkring 5-8 cm fra knollenes topp og opp til jordoverflaten.
Videre dekker du knollene med jord. Klapp til slutt jorden på plass. Best resultat får du, dersom du planter flere krokus sammen. Plant i så fall med ca. 5 centimeters mellomrom.
Krokus og blomstring
De aller fleste krokusartene blomstrer tidlig om våren. Noen ganske få blomstrer på høsten.
Krokusen kan sette i gang blomstringen sin helt ned mot 5 grader. Dekker du over knollene med gran eller annet som hjelper til med å holde varmen, fremskynder du en tidligere blomstring.
Snøen kan også ha en lunende effekt. Derfor ser vi ofte at krokusen stikker opp fra snøen.
Det vokser frem en ny knoll inni den gamle hvert år. Restene av fjorårets knoll visner og faller fra av seg selv.
Stell
Krokusen er lettstelt. Lar du dem bli i jorda, kommer de som regel tilbake år etter år.
Vanning er kun nødvendig i spesielt tørre perioder.
Grobunn
Krokusen passer godt i gressplenen, siden de springer ut om våren, før gressets vekstperiode starter. Krokusen er som regel ferdigblomstret når gresset skal klippes første gang.
Porøs jord gjør det lettere for krokusen å bryte seg gjennom vinterkjølig jord tidlig om våren. Som når du planter løker, bør jorden ikke være for fuktig, ettersom knollene kan råtne.
For å forebygge for fuktig jord, kan du spa opp jorda før du setter ned knollene. Alternativt kan du blande inn litt sand eller fin grus i jorda.
Lys
Krokus skal verken ha for mye eller for lite sol. Aller best trives den i halvskygge. Får krokusen for lite sol, er det ikke sikkert den vil blomstre. Men pass på; får den for mye sol, risikerer du en kort blomstringsperiode.
Formering
Krokusen sprer seg lett og helt av seg selv når den slipper frø fra blomstene eller ved å danne en sideknoll. Ønsker du en kontrollert utvidelse av krokusbedet ditt, kan du også selvsagt kjøpe og plante nye knoller.
Gjødsling
Står krokusen din i næringsrik jord, behøver du ikke å gjødsle den. Unntaket er hvis knollene står plantet veldig tett. Da må flere knoller dele på næringen, sammen med både gress og øvrig vegetasjon. I slike tilfeller anbefales gjødsling.
Nyttebruk
Krokusdekte plener er populære i parkanlegg. Eksempelvis er Slottsparken i Oslo prydet av blant annet store mengder krokus.
Safran, som er et av verdens mest kostbare krydder, stammer fra krokusarten Crocus sativus. For ett kilo safran trengs oppimot 100.000 safranblomster!
Det er de tørre, røde støvbærerne inne i blomsten, som utgjør selve krydderet. Heldigvis skal det svært små mengder til i matlagingen. For mye safran kan for øvrig gjøre retten bitter på smak.