- Opprinnelse og utseende
- Er buksbom giftig?
- Slik planter du buksbom
- Formering
- Buksbom i potter
- Beskjæring og klipping
- Slik klipper du den velkjente kuleformen
- Buksbom gule blader
- Gjødsling
- Sykdommer
- Tåler buksbom vinter og frost?
Buksbom opprinnelse og utseende
Buksbom stammer fra Sentral- og Sør-Europa til Iran og Nord-Afrika. Planten er saktevoksende og kan bli flere hundre år gammel.
Buksbom er vanlig i Norge på kirkegårder, som hageplante og som hekkplante. Busken tilhører buksbomfamilien (Buxaceae) og høyden på planten kan bli opptil fem meter i Norge.
Buksbom er eneviggrønn busk/tre med ovale blader. Bladene er veldig små, tette og har en mørkegrønn farge. De eviggrønne læraktige bladene gjør den også populær i kranser og dekorasjoner.
Buksbom er en blomstrende busk som blomstrer fra midten av april. Blomstene er bittesmå og hvite, som ikke blir lagt merke til så godt. Buksbom finnes kun med hvite blomster.
Er buksbom giftig?
Hele planten er svært giftig for både mennesker og dyr. Det kan ses på som en fordel, da det gjør den motstandsdyktig mot gressetende dyr. Men det betyr også at du må må holde øye med hunden din og andre nysgjerrige kjæledyr som kanskje vil smake på planten. Det er imidlertid sjeldent at hunder og katter spiser buksbom i mengder som kan forårsake forgiftning, da planten har en bitter smak. Buksbom inneholder det giftige alkaloidet buxin, som virker lammende på sentralnervesystemet.
Les også her hvilke planter som er giftige for oss mennesker, og hvilke som er giftige for våre firebeinte kjæledyr.
Slik planter du buksbom
Plasser helst buksbom i en porøs og lett kalkholdig jord. Busken kan imidlertid overleve i alle jordtyper. Den trives i sol, halvskygge eller skygge. Planten kan plasseres på mer utsatte steder på grunn av sin hardførhet, noe som gjør den godt egnet som hekk.
Når du skal plante Buksbom er det viktig at jorda er varm og fuktig. Grav en stor nok grop slik at røttene ikke skvises for mye, og vann både før og etter planting. Husk også å vanne rikelig dagene etter planting og tilsett eventuelt ekstra jord om nødvendig.
Formering
Har du buksbom i hagen kan små stiklinger lett rives av og stikkes i kasser eller potter med sandblandet jord. Fjern toppskuddet og de nederste bladene og stikk kvisten ned i jorden slik at kun 1/4 stikker frem. Etter kort tid vil du kunne se nye små skudd. Om våren begynner plantene å slå rot og til høsten kan du plante dem ut.
Buksbom i potter
Busken kan plantes både som hekk eller i krukker og potter. Den kan beskjæres i klassisk kuleform eller andre figurer og motiver. Nedenfor kan du lese hvordan du gjør det.
Du må imidlertid være forsiktig med å vinterdekke buksbom i potte dersom temperaturen faller under 10 °C, ellers kan du risikere at busken dør av kulde fordi rotsystemet er utsatt. Pottene kan plasseres på et kjølig og lyst sted hvor de kan overvintre, for eksempel i drivhuset.
Beskjæring og klipping
Det er forskjell på å klippe og trimme buksbom. Ved klipping fjerner du først og fremst de nye og grønne skuddene, mens beskjæring fjerner den eldre veksten, som er de mer treaktige grenene. En ordentlig beskjæring kan være gunstig for din buksbom hvis den har vokst seg veldig stor. Denne typen beskjæring bør gjøres i mai, deretter vil buksbommen forgrene seg og vokse mer naturlig.
Har du en veldig stor og gammel buksbom må du imidlertid være forsiktig med beskjæringen, da disse kan ha vanskeligheter med å komme seg etter en tøff beskjæring. En god tommelfingerregel er å ikke beskjære grener som er over 10 centimeter i diameter, da de kan ha problemer med å gro etterpå.
Beskjæring
Når du skal beskjære buksbom, er det best å gjøre det om våren i perioden rundt mai. Det er i løpet av våren busken danner nye skudd. Derfor vil busken ha lettere for å komme seg etter beskjæringen i denne perioden, enn om du gjør det om høsten.
Et godt tips er å beskjære buksbom når det er overskyet, da de nyklippede greinene risikerer å få “brannsår” hvis de blir eksponert for sol rett etter beskjæringen. Det er også viktig å vanne rikelig etter beskjæring hvis det er varmt.
Klipping
Buksbom kjennetegnes ved sin fine og tette form. Skal man opprettholde tettheten, må den klippes riktig til rett tid – og minst to ganger i året. En god tommelfingerregel er å kutte de nye og lysegrønne skuddene først når de har vokst minst fem centimeter.
Klippingen bør foregå om våren og høsten, men du må ikke klippe den senere enn i september. Klipper du buksbom for sent, risikerer du at de nye skuddene blir ødelagt av frosten. Husk at klipping kun vil si å fjerne de nye og grønne skuddene.
Slik klipper du kuleform
Kuleformen er karakteristisk for planten og kan være et kunstverk i hagen. Ved å la flere buksbom vokse sammen, kan du lage flotte hageskulpturer. Sørg for å ha en god og skarp beskjæringssaks slik at du minimerer skadene på greiner og blader, og tørk av saksen med olivenolje på en klut etter bruk slik at den holder seg skarp.
Slik gjør du:
- Du starter med å bestemme hvor høy kulen skal være og kutter toppen.
- Finn deretter kulens øverste punkt og beveg deg nedover sidene. Sørg for å bevege deg rundt ballen slik at du hele tiden får en følelse av hvordan ballen tar form.
- Til slutt bør du vurdere kulen fra avstand, da det er lettere å se om den har riktige proporsjoner.
Husk at din kuleformede buksbom ofte krever flere klippinger for å holde fasongen – gjerne tre ganger i året i løpet av våren og sommeren.
Hvorfor gulner buksbom?
Hvis buksbommen din blir gul er det et tegn på at det mangler jern. Med riktig gjødsel kan du bringe liv og grønne dager tilbake til buksbommen.
Gjødsling
Hvis du har en formklippet buksbom, eller har plantet den i en potte, trenger den jevnlig gjødsling. Dette da det tærer på den å bli klippet ofte. Det finnes en spesiell jernholdig gjødsel til buksbom. Jern er et mineral som spesielt buksbom i krukker har mangel på.
Hvis buksbommen din får vokse mer vilt eller som hekk, trenger den ikke gjødsel. Hvis hekken din blir gul, bør du imidlertid sørge for å tilsette jern ved gjødsling.
Les også alt du trenger å vite om gjødsling her.
Sykdommer
I tillegg til jernmangel og de gule bladene er det to andre alvorlige sykdommer som kan ramme buksbommen din: Volutella buxi, gjør at busken tørker ut – og Cylindrocladium buxicola, som gjør at blader og kvister får brune flekker og etterhvert faller av.
Volutella buxi
Denne buksbomsykdommen er en sopp som ofte blir synlig på sensommeren og utover høsten. Den er dessverre ganske vanlig i Norge og trives i temperaturer mellom 5-25 grader. Vanligvis angriper soppen bare planter som allerede er syke.
Symptomene er rosa til aprikosfargede spor på undersiden av bladene samt på skuddakser. Når soppen først har angrepet planten, kan den spre seg helt ned til røttene og drepe buksbommen helt. Det er dessverre ingen kur for denne sykdommen, og de berørte plantedelene bør kuttes av og brennes. Hvis du ikke gjør dette, risikerer du at sykdommen sprer seg ned i jorden og til andre planter i hagen. Det er derfor viktig at den infiserte jorden også fjernes helt før du planter en ny buksbom. Ellers vil sykdommen dukke opp igjen gjennom den infiserte jorden.
Cylindrocladium buxicola
Dette er også en soppart som ofte sprer seg når planten flyttes fra potter til utplanting. Symptomene er små bladflekker med mørk sone mot det friske bladvevet, som beveger seg ut mot bladspissen, hvoretter hele bladet blir gråaktig. Deretter sprer soppangrepet seg typisk til enda flere kvister, og de visne bladene faller av over tid.
Dessverre er det heller ikke så mye å gjøre hvis du oppdager at buksbomen din har fått denne sykdommen. Det finnes ingen lovlige soppdrepende midler for å behandle sykdommen. Dersom symptomer blir oppdaget er det viktig at de syke plantene fjernes og eventuelt brennes. Bare på denne måten forhindrer du at sykdommen sprer seg til andre planter i hagen. Deretter er det viktig at du holder godt øye med plantene rundt for å se om soppen har spredt seg. Sørg for å fjerne alle falne blader, da de også er en smittekilde.
Tåler buksbom vinter og frost?
Buksbom er i dag utbredt på det meste av den nordlige halvkule, men det er bare to arter som er ordentlig vinterrobuste i Norge:
- Buxus microphylla minner om vanlig buksbom, men er lavere og har mindre blader. Denne sorten er på norsk typisk kjent som Japansk buksbom.
- Buxus sempervirens kalles typisk «vanlig buksbom», fordi denne arten, som navnet antyder, er den mest utbredte buksbom i Norge. Vanlig buksbom kan bli opptil fire meter høy og like bred.