Fakta om Akeleien
Norsk navn: Akeleie
Latinsk navn: Aquilegia
Populære arter
- Aquilegia vulgaris / Aquilegia cultorum – vanlig Akeleie
- Aquilegia canadensis – Akeleie fra Nord-Amerika
- Aquilegia chrysantha – spesielt høy Akeleie
- Aquilegia flabellata – dvergform av Akeleien
Antall arter: Akeleien er planteslekt i soleiefamilien med ca. 100 arter.
Akeleien i Norge: Akeleier kan vokse vilt i Norge. De er selvsående og flerårige.
Utseende
Akeleien er en elegant staude med lange stengler og kremmerhusformede blomsterdekkblader. Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleiene er blå, med de dukker også ofte opp i rosa/rødfiolette og hvite varianter.
Akeleieplanter krysser seg lett med hverandre og nye fargekombinasjoner kan dukke opp. Stengelen er nesten hårløs og bladene er blågrønne. Bladene er to ganger tredoble og har hår på undersiden. Akeleien kan bli mellom 30 og 80 cm høy, alt avhengig av lysforhold, jordas surhetsgrad og tilgang på næring. Blomstene kan sitte i klaser på opptil 15 stk.
Såing og planting
Akeleier kan kjøpes i gartnerier, men er også selvsående. Du kan faktisk så akeleier året rundt. Om du eksempelvis sår Akeleiene dine på våren, vil de som regel blomstre året etter.
Har du allerede Akeleier i hagen, kan du sette fart på selvsåingen ved å riste litt på frøkapslene på plantene. Du kan også samle inn frøene og strø de utover der du ønsker at de skal spre seg.
Om du velger å la Akeleiene spire inne i vinduskarmen, kan de plantes ut når som helst så lenge bakken er bar. Det anbefales likevel å så i potte. Du kan la potten stå inne 2 til 3 dager før du setter den ut, slik at frøene får trukket litt væske fra den fuktige pottejorden.
Hvis det er frost ute og du setter de rett ut, vil ikke frøene få væske. Vær derfor bevisst på når på året du planter ut frøene. Akeleiefrø spirer nokså raskt og en varm høstuke kan muligens gi spiring. Om frøene spirer før vinteren, er det ikke sikkert planten takler vinteren.
Grobunn
Akeleien trives best i godt drenert og lett moldjord, men planten er generelt ikke kresen på jorda. De klarer seg som regel uten vanning og luking. Til tross for plantenes høyde, er oppbinding ikke nødvendig.
Blomstring
Akeleiene blomstrer om våren fra rundt mai til midt i juli. Blomstringsperioden strekker seg mellom 4 og 8 uker. Ikke alle blomster springer ut samtidig, så blomstringen på hver plante kan faktisk strekke seg til et par måneder avhengig av værforhold.
Stell
Akeleier klaret seg fint uten særlig stell. Men plantene er sårbare for en spesiell meldugg som legger seg som et pulverlag på bladene.
Meldugg på bladene oppstår enten når klimaet er regnfullt og fuktig eller når dagstemperaturene er høye og nettene kjølige.
Dersom Akeleiene dine angripes av meldugg, bør du i første omgang fjerne den angrepne delen av planten. Forsøk å legge til rette for mer direkte sollys og vindsirkulasjon rundt Akeleiens blader. Du kan også forsiktig strø svovel på bladene.
Akeleiene kan også bli angrepet av minerlarver som danner små ganger inne i bladene. Dette kan bekjempes med insektsmiddel.
Levetid
Som alle stauder visner Akeleien helt om vinteren. Men neste vår skyter den igjen opp av jorda. En avblomstret og vissen Akeleie tåler frost og overlever mellom 2 og 5 år.
Vanning
Akeleien klarer seg som regel fint uten ekstra vanntilførsel, med mindre vi er midt i en hetebølge. For mye vanning eller regnvann kan derimot forårsake ulike plantesykdommer som for eksempel meldugg.
Lys
Akeleiene foretrekker å stå i delvis skygge, men tåler også mye sol.
Gjødsling
Akeleien tilpasser seg ulike typer jord. Gjødsling er kun nødvendig dersom jorden er spesielt næringsfattig.
Akeleier i hagen
Akeleiene setter farge og preg på hagen din. Men vær oppmerksom på at Akeleiene er selvsående og raskt kan spre seg mer enn tiltenkt. Blomstene på nysådde planter kan dessuten får en helt annen farge enn deres moderplante. Ønsker du deg en blomstereng på naturlig vis, er Akeleien å anbefale.
Nyttebruk
Indianerne i Nord-Amerika brukte blomsten fra Akeleien i krydderblandinger sammen med andre friske, grønne planter. Smaken påstås å ha vært veldig søt. Blomsten i selg selv skulle også være ufarlig å spise i små mengder. Ufarligheten gjelder så absolutt ikke plantens frø og røtter da de er meget giftige og kan forårsake alvorlig mage-tarminfeksjoner og hjerteproblemer.