 |
| Å vanne for hånd er bra for både mennesker og planter. |
Det er ingenting som kommer opp mot det å vanne for hånd. Det er noe spesielt med å gå og vanne – det er beroligende. Man får dessuten god tid til å stelle plantene og se hvordan de har det.
Har du dårlig tid får du løsninger som nesten vanner selvgående. Det finnes flere typer spredere på markedet. En klassiker er pendelsprederen. Det finnes også roterende og pulserende spredere som raskt kan endre retning og styrke.
Pop-up sprederen er et helautomatiskt sprinklersystem som graves ned i gresset, vannet skytes opp av vanntrykket. Du programmerer selv hvor ofte den skal vanne plenen. Systemet kan forsterkes av regnføler som kjenner om plenen er våt eller tørr.
Siste nytt på markedet er en vanningsrobot. En intelligent vannspreder som kan erstatte mange spredere og dryppslanger. Også her programmerer du inn hvor mye, hvor ofte og når det skal vannes, resten fikser roboten.
Spar på vannet
Ulempen med en spreder er at vannet kommer der det ikke trengs. Vannet havner på gangstier, bladverk og planter. Vi bør også spare på vannet. Eva synes derfor at punktvanning er bedre. Dette kan gjøres på flere måter – med vannkanne, med slange, med munnstykke eller en slange med porer i slik at vannet langsomt siver ut.
En nedgravd dryppslange slipper vannet langsomt ut ved røttene, og vannet havner på riktig sted. Risikoen for plantesykdommer minsker. Du får også mindre ugress når du vanner dypt og ikke vanner ugressfrøene. Nedgravde slanger er lettest å få på plass når man anlegger ny hage.
Skal du vanne over bakken finnes det tre hovedtyper av slanger: Frittstående modeller som monteres på vegg eller slangestativ, trikåarmerte eller kryssarmerte forteller Lars Henriksson hos Hozelock. Den kryssarmerte slangen er ikke like smidig som den trikåarmerte, men den tåler et høyere trykk.
Måten slangen håndteres på er en viktig faktor. I dag finnes det smussavvisende slanger som ikke ”knekker” eller krøller seg – og slanger som ruller seg opp når du er ferdig med vanningen. Det å rulle ut slangen er som regel greit, men ofte kan det være vanskelig og tungvint å rulle den inn igjen.
Du kan også velge forskjellige typer munnstykker, blant annet vanningspistoler, sprutmunnstykke og strålerør.
– Det lureste er å bruke et vanlig munnstykke som man kan bruke på mange måter, både til å dusje, stråle og sprute med.
Det kan også være lurt å ha flere koblingspunkter til slangen på huset, slik at du slipper å ha for kort slange. Et annet lurt tips er å binde den fremste delen av slangen til en kraftig pinne. Da kan du nemlig stå rett og fremdeles vanne helt nede ved plantenes røtter.
Mye vann
Når skal du egentlig vanne? Morgen eller kveld, ikke midt på dagen på en varm og solfylt dag. Sterkt sollys og vanning er en dårlig kombinasjon.
Vanndråpene kan fungere som et forstørrelsesglass og bladene blir kokt. Vannet fordamper raskt og det spiller nesten ingen rolle hvor lenge du vanner – det blir ikke nok til plenen. Hvis du har uønskede snegler i hagen, bør du vanne på morgenen.
Du bør vanne nok. Jorden skal ikke bare være fuktig på overflaten – den skal bli mettet med vann. Derfor er det bra å vanne når det regner eller rett etter en regnskur, så sant det ikke har regnet tre dager i strekk, selvfølgelig.
– For at jorden skal bli mettet med vann må den ha minimum 30 mm. Husk at en millimeter regnvann bare tilsvarer en liter vann på en kvadratmeter, sier hun videre. Hovedregelen er at man heller skal vanne mye og sjelden, enn lite og ofte. Vanner man på lite og ofte får ikke gressplenen nok vann, røttene blir korte og plenen tåler mindre.
Det finnes likevel unntak til denne regelen. Det ene er for nyplantede planter. Disse bør være jevnt fuktige til de har satt seg i jorden og da må du vanne ofte og lite. Det andre unntaket er grønnsaker. Disse bør man passe litt ekstra på, og de trenger jevn vanning. De er annerledes enn stauder som er flerårige og har permanente røtter.
Forbrukerinfo: