Klimaet kan gjøre en hel hage. Bor man på ”feil” plass i Norden kan det vekke misunnelsen når det på andre steder så enkelt blir frodig. Men det kommer ikke bare an på jord og luft – det kreves litt mer også.
I Billdal, sør for Gøteborg bor Lena og Bjørn Larsson. Hagen er deres felles interesse og det er kanskje den beste forutsetningen for den store hagegleden.
En av hagens mange sitteplasser.
Hagen var opprinnelig en frukthage som tilhørte nabohuset fra 1800-tallet. Da Lena og Bjørn kjøpte huset i 1991 besto hagen av en gressplen, noen gamle frukttrær og noen peoner som fortsatt er her.
Takløk i forskjellige farger.
– Vi har ikke hatt noen plan. Men vi begynte med hagelandet og staudebedet, sier Bjørn.
– Jeg brøt opp de asfalterte gangene som gikk helt ned til porten. Jeg liker å jobbe og slite, det er en utmerket kontrast til kontorjobben. Vi vil at det skal føles lunt, derfor unngår vi store, bare overflater og alt som er rett og prydelig.
Ligusterhekken rammer inn hagelandet.
År etter år har paret bearbeidet ulike deler, for deretter å starte på nytt, for med erfaring kommer kunnskap. Og erfaringen har vist hva man liker og hva som trives.
I løpet av årene har også Lenas interesse for formklipping fått mer plass.
Selv om jeg er redd det kan bli for mye! sier Lena. Det skal være struktur, men det får ikke bli strikt. Vi vil at det skal se frodig ut, ikke tuktet.
Knopp av duftpeon.
Våre beste tips
- Liguster, buksbom og barlind er gode å formklippe.
- Buksbom klippes 1-2 ganger i året, liguster litt oftere.
- Friklipp alt for hånd. Vi har aldri trukket noen linjer eller brukt mønster.
- Legg fiberduker rundt planten, da er det enkelt å samle opp avklippet.
- Nøl ikke med å anlegge rabatter. Et staudebed krever mye mindre stell enn en gressplen.
Her bor: Lena og Bjørn Larsson. Hvor: I Billdal sør for Gøteborg. Areal: 1400 kvadratmeter tomt i sone 1.
Vår største tabbe
- Såpenellik og Fredløs i et bed. De sprer seg uhemmet og ga oss problemer i mange år.