I pakt med naturen

For tidligere stortingsrepresentant Astrid Gjertsen er naturen fundamentet i livet. Da hun skulle bygge nytt hus, var det derfor viktig for henne å bygge boligen slik at hun kunne nyte naturen inne så vel som ute.

Skrevet av:

Dato:

Kategorier:

Hage, Hageinspirasjon

En av de bærende tankene var at huset skulle se ut som en forlengelse av fjellet. Et stykke sørøst for Tvedestrand sentrum ligger Borøya, en øy med broforbindelse til fastlandet. Øya ligger ved munningen til Oksefjorden og har en flott skjærgård. For mange er dette en av de aller vakreste perlene langs sørlandskysten. 

  Astrid Gjertsen i sin flotte japansk inspirerte hage.På vestsiden av Borøya har Astrid Gjertsen funnet sitt drømmested, og selv om 
eiendommen ligger like ovenfor sjøen er huset ikke lett å få øye på dersom en passerer med båt.
Astrid Gjertsen i sin flotte japansk inspirerte hage.

Så har da også den grunnleggende tanken bak planleggingen og oppføringen av huset vært at det skulle gå mer eller mindre i ett med omgivelsene.

Et vakkert og innbydende inngangsparti.
Et vakkert og innbydende inngangsparti.

Fremtidens behov
Astrid har bodd permanent på Borøya siden 1958, og da hun for få år siden bestemte seg for å bygge nytt hus var hun ikke i tvil om hvor hun ønsket at boligen skulle ligge. 

 

– Jeg er svært glad i denne øya og kunne ikke tenke meg å bo andre steder, sier Astrid. Da hun hadde funnet tomten, utformet hun i samarbeid med arkitekt Jan Erik Stokkebokjær en flott og særegen bolig. 

 – Etter å ha lest en rekke interiør- og boligmagasiner så jeg for meg hvordan huset skulle se ut. Jeg ønsket blant annet store vinduer, noe som på dette tidspunktet begynte å bli mer akseptert. Et annet ønske var at det skulle være tilpasset dagens – og fremtidens – behov.

Dette må være verdens dyreste vedbod, sier Astrid Gjertsen om det arkitekttegnede lysthust som i dag brukes som vedbod.
Dette må være verdens dyreste vedbod, sier Astrid Gjertsen om det arkitekttegnede lysthust som i dag brukes som vedbod.

Jeg ville bygge det slik at jeg kunne bo her resten av livet. Inne har jeg for eksempel alt jeg trenger i første etasje. Samtidig er det ingen dørterskler i huset og heller ingen trapper opp til inngangsdøren. Det er også skyvedører inn til de fleste rom. Folk burde tenke på at de en gang skal bli gamle når de bygger hus, sier Astrid. Også husets ytre gjenspeiler mange av Astrids personlige ønsker.

  – Jeg ville ikke ha et prangende hus, men et hus som kunne gå nærmest i ett med naturen. Fasaden og fargen ble valgt ut fra ønsket om at det skulle se ut som en forlengelse av fjellet som ligger like bak huset. Under grunnarbeidet sa jeg også ifra om at jeg ønsket at naturen ble minst mulig berørt av byggingen, slik at det ble færrest mulig sår i fjell og knauser. Samtidig ga jeg uttrykk for at jeg ønsket å beholde flest mulig trær og øvrig vegetasjon på eiendommen. Det er naturen som skal ramme inn huset og ikke omvendt. I dag setter jeg stor pris på disse valgene. Spesielt er det fint med lyset som nærmest siles gjennom de høye furutrærne og som videre strømmer inn gjennom de store vinduene i stuen, forteller Astrid.

Japansk hagedesign
Bak huset er det to solrike og lune terrasser.
Bak huset er det to solrike og lune terrasser.

Hagen er og har alltid vært en av Astrids store interesser. På sin forrige eiendom anla hun en rosehage som ble viden

 

kjent for sitt store utvalg av roser.

Hagen hun har i dag gjenspeiler at hun er inspirert av japansk hagedesign, hvor den grunnleggende filosofien er å ha få plantesorter, men mange av hvert slag. Astrid har også anlagt en rekke koselige rom i hagen samt utsmykket uteområdet med spennende elementer.

Blant annet er det 23 fuglekasser i furutrærne på fremsiden av huset. Under hver av dem henger et nett med hundehår som fuglene kan benytte seg av når de skal lage rede inne i kassene.

Fra tomten har Astrid Gjertsen flott utsikt utover Oksefjorden.
Fra tomten har Astrid Gjertsen flott utsikt utover Oksefjorden.

– Det er fugler i samtlige kasser, og det er utrolig koselig å følge med på deres livlige aktivitet. Jeg husker spesielt et meisepar som holdt til i en av kassene. De må tydeligvis ha hatt samlivsproblemer, for han fikk ikke komme inn i kassen. Når han kom med mat, satt han og ventet på taket til hun kom ut og hentet den, sier Astrid.

Selv om hagen allerede tar seg flott ut, er den i Astrids øyne ikke ferdig. Det neste hageprosjektet er å anlegge rosehagen «rosehill» bak huset, samt å lage en koselig sti på tomten.