Monter batteridrevet vanningsur før du reiser på ferie. Koble det opp mot vannspreder, med en time vanning annenhver natt.
Gress er faktisk den eneste hageplanten som vokser vilt videre rett opp om du kapper hue av den. Andre planter skyter to sideskudd fra der du skjærer dem. Mens skuddene krangler om hvem som skal bli toppsjef, stikker gresstrået ivrig i vei rett opp. Står stråene tett nok, og holdes lange nok, makter bare de ivrigste tofrøbladete plantene å ta opp konkurransen om plassen. Innvandrende flyvefrø og rotugress trives altså bedre i snauskalla plener enn blant litt mer langhåret busteusgress.
Siden overivrig innvandrende planter som groblad og løvetann skiller seg genetisk fra enfrøbladet gressorter, kan innvandrerne fjernes med kjemisk hormonsprøyt. Fagfolk gjør det. Du luker eller overser dem. Mer er det ikke å si om den saken.
Mange gartnere mener mye mer enn meg om akkurat det temaet. Idealhøyde for god plen er langt lenger enn de fleste er vant med, gjerne fire-fem centimeter. Siden ingen gidder å måle plenhøyder, er gressklippere utstyr med høydejustering. Klippere uten justering er skrap.
En gang i vekstsesongen bør plenen klippes hardt ned, gjerne ned til halvannen til to centimeter, og siden rakes brutalt med stiv rake.
Hensikten med den stive plenraken, gjerne med fjærende ståltrådtinder som spretter og vimser rundt inniblant gress-stråene når du raker, er å rufse ut lag av gammelt gressavklipp. Profesjonelle greenkeepere kaller dette laget mellom gresstråenes rothals og bakken for filtlag eller «tatch». Tjukke filtlag hindrer nødvendig lufttilgang. Veldig tjukke filtlag magasinerer vann og næring som røttene leter etter. Du skal ikke ha plenrøtter som vokser oppover, skal du vel?
Mosegrodd
Det er nå mer enn tredve år siden Hageselskapets tidligere direktør DagfinnTveito vandret over svart-hvitt skjermene og holdt sine kalkprekener mot plenmose.
Ære være ham for pionerarbeidet han gjorde for norske hager, men noe mindre mose er det neppe blitt i norske hager av alle de tusentalls tonn kalk hageeiere har pælma ut på plenen siden den gangen.
I mange nyanlagte boligfelt er jordsmonnet ofte tilført og kunstig sammensatt. Slik harpet jord består oftest av kompostert bark, flis eller kloakk-slam, litt leire og kalkrik sand. Å tilføre mer kalk blir følgelig helt feil.
Nysådd eller rullet
Grunnarbeidet for plen er det samme uansett hva du legger oppå. Selve vekstlaget bør være minst 30 cm tykt. Mindre jord gir korte røtter og følgelig tørkesvak plen. Tilfører du ny jord, bør den freses ned i underlaget for å unngå skiktdannelse mellom nytt og gammelt jordsmonn. Skiktdannelser hindrer gressrøttene i å nå fram til kapillært vann, altså grunnvann som vandrer oppover. Før fresing bør jorda tilføres halvparten av den anbefalte mengden på fullgjødselposen.
Etter fresing skal jorda beintråkkes eller tromles hard, rives til overflaten er jevn og rakes ren for fyrstikk-eskestore steiner og leirklumper.
Sår du, skal frøene rakes lett nedi. Ruller du ut gress, sørger du for tette skjøter og at rullenes kortender legges i forband (mursteinsmønster).
Nysådde plener tiltrekker seg gravende bikkjer, fotballhentende småunger, parkeringsråskinn og elleve millioner ugressfrø. Nyutrullet ferdigplen kan du bre piknik-tepper på fra første dag og spille krocket etter en uke. Ferdigplen på rull er imidlertid mye dyrere enn plenfrø på boks. Det kvadratmeter store rullene på 40×250 cm koster gjerne tretti kroner stykke. En boks plenfrø til hundre kvadratmeter koster en hundrelapp eller så.
Jeg velger konsekvent ferdiggress der jeg kan, ikke minst fordi de fleste nye hager jeg tegner, er små og intensive opplevelsesrom jeg ønsker at eierne skal ha glede av så fort som mulig. I de tilfeller jeg sår, lar jeg gress og ugress vokse hemningsløst til det når 8-10 cm før jeg klipper alt snaut. Gresset kommer først opp igjen.
Nysådd plen skal ikke vannes. Når frøene spirer, lærer de tøffeste seg med en gang å leve på morgendugg og leter fort etter vann i undergrunnen. Slik får du tørkesterk plen. Vanner du, spirer pinglefrøene fort i de øverste fire-fem centimeterne av jorda som du får bløtlagt. Vanner du mer, blir alt bare klin.
Vårplenen
Når du aner den minste lysegrønne gresspire i plenen, er det på tide å starte gjødsling i hagen. Dosen oppgitt på posene er for hele året.
Ingen plen eller plantefelt i verden makter å spise så mye på én gang. Del årsdosen i femtedeler og spre dem annen- eller tredjehver uke fremover, men aldri senere enn 1. august.
Så fort plenen er tørket opp, er det tid for å røske ut døde plenrester. Bruk en jernrive forsiktig, en plastrive med litt mer kraft eller ganske brutalt med en rake utstyrt med ståltinder.
Plastraker blir for spe. De døde plenrestene kan du hive i komposten eller under hekker og buskfelt og lokalkompostere det der. Avslutt opprensingen med å gi plenen den andre av årets fem gjødselmåltider. Det er ofte lurt å etterså med 1/4 av anbefalt mengde plenfrø på samme tid.