Plenen er en viktig del av hagens gulv og mange hageeieres hodepine. Der hvor det skulle være tett gress, regjerer løvetann og mose. Store, brune flekker åpenbarer seg etter en lang vinter med snø og is.
I tillegg kommer utfordringer som varme, tørre somrer, vanningsforbud og ferier. For å takle alle disse utfordringene, er det nødvendig med litt kunnskap, endel arbeid og en god porsjon toleranse.
Jordkvalitet
God jord er viktig for en vellykket plen. Gress er grådig både på næring og vann og setter også krav til en god jordstruktur. Det vil si at jorda er så porøs at gressrøttene får rikelig med luft.
Mye meitemark er en god indikator på god jordstruktur. Men ofte kan jordstrukturen være ødelagt av tunge anleggsmaskiner som har presset jorda sammen.Da er det nødvendig å harve den opp eller spavende den.
Jorda kan også være vasstrukken eller for tung. Hvis det første er tilfelle, kan det bli nødvendig å drenere og tilføre jordforbedringsmidler som sand og torv.
Tung jord inneholder som regel mye leire. Noe leire er bare bra, for den holder godt på fuktigheten. Men blir det for mye, blir jorda kompakt og hard og vanskelig å dyrke. Her må det også jordforbedring til med tilførsel av sand og torv.
Jordtykkelse
Tykkelsen på jordlaget har også svært mye å si for kvaliteten på plenen. Enkelte hevder at 10 – 15 cm er nok. Men da risikerer du en plen som er svært sårbar for tørke og slitasje. En tørkeskadet plen er også mer utsatt for ugress som for eksempel groblad og løvetann.
Øker du derimot til det dobbelte, får du en robust og motstandsdyktig plen som holder seg grønn også i tørkeperioder.
Anleggsarbeid
Når et passende lag med jord er på plass, bør den gjødsles godt. Naturgjødsel er å foretrekke av hensyn til mikroorganismer, meitemark og annet småkryp som jorda inneholder.
Plukk vekk store steiner og så mye ugressrøtter du orker. Deretter skal jorda tromles eller tråkkes for å få et så jevnt underlag som mulig. Unngå dumper som samler vann.
Så gressfrøene jevnt utover og bland dem forsiktig ned i det aller øverste jordlaget med en jernrive. Frøene skal bare blandes med – ikke være dekket av jord. Er det svært tørt, bør jorda vannes godt før du sår. Nysådd plen må i tillegg ha jevn tilførsel av fuktighet for å spire skikkelig.
Såkalt ferdigplen er et godt, men langt mer kostbart alternativ. Fordelen er at den raskere kan tas i bruk, og det blir mindre ugress i etableringsfasen. Forarbeidet er det samme som for sådde plener.
Mose og løvetann i plenen
Det beste rådet er å prøve å ha et litt avslappet forhold til både mose og løvetann.
Mosen er grønn og myk å gå på, mens løvetannen skinner som en liten sol i det grønne. Vær klar over at i England er løvetannen fredet. Der ble den nesten utryddet av ihuga hageeiere bevæpnet med ugressgift.
Men mose og løvetann skal selvfølgelig ikke få ta helt overhånd. Mose i plenen er ofte et tegn på at plenen er utarmet og mangler næring. Gresset trenger mye næring for å bli kraftig og slitesterkt. Regelmessig gjødsling er derfor viktig, en omgang om våren, en i løpet av juni og til slutt en i august.
Mose kan også være et tegn på at plenen får for lite lys. Gresset trives i motsetning til mosen, dårlig i skyggen. Du kan få det like grønt ved å plante markdekkende og skyggetålende planter. De danner tette tepper som kveler ugresset, og de skal ikke klippes…
Prøv å få slått plenen før løvetannen rekker å frø seg. Foto: Pixabay
Har du plenen full av løvetann, virker det nærmest uoverkommelig å gå fra plante til plante med løvetannstikken. En raskere metode er å bruke kniv. Skjær skrått i jorda under løvetennene slik at du kapper av røttene og kan fjerne flere planter på en gang.
Dette vil ikke ta livet av ugresset for godt, men vil absolutt svekke det. Pass på å klippe plenen før løvetannen frør seg.
Klipping
Regelmessig klipping gjør gresset tettere og svekker også ugresset. Men klipp den ikke for kort, 3 – 4 cm er passe lengde. Blir plenen for kort, kan gressrøttene bli utsatt for solsviing og tørke. Dermed blir plenen fort glissen, og ugresset får større spillerom.
Sørg for at knivene på gressklipperen er skarpe, slik at de kutter og ikke sliter gresset av. Bruk gjerne en gressklipper som hakker opp avklippet og sprer det tilbake i plenen. Dette faller ned mellom gresstråene og tilfører plenen viktig organisk materiale.
Har du en gressklipper som samler opp avklippet, kan du bruke dette i komposten eller som dekke for eksempel mellom plantene i kjøkkenhagen.
Vanning
Ofte er den norske sommeren så fuktig at plenen får tilstrekkelig med vann fra naturens side. Men er sommeren varm og tørr, må vi tilføre litt ekstra.
En viktig hovedregel er å vanne sjelden og mye, i stedet for ofte og lite. Da vil røttene trekke nedover hvor jorda er mer stabilt fuktig.
I motsatt fall vil røttene søke oppover mot jordoverflaten på jakt etter vannet og bli svært sårbare for tørke.
Vanning bør helst foregå på kvelden eller i overskyet vær, slik at fuktigheten rekker å trekke ned i jorda uten å fordampe.
For mye plen?
Synes du plenklipping er et ork, kan du for eksempel så til med blomstereng.
En miljøforkjemper sa en gang at noe av det mest miljøfiendtlige en kunne bedrive, var å sitte på en nyklippet gressplen og lese avisen! Plenen blir som regel klippet med en motordrevet gressklipper.
En eng med prestekrager kan være et vakkert alternativ til plen. Foto: Pixabay
I tillegg er den en stor flate med monokultur som fortrenger alle andre arter, og det går med enorme mengder skog for å lage papir.
Du kan også minske plenstørrelsen med å plante et bredt belte med tette busker og stauder i ytterkanten. Plant aldri enkeltstående busker spredt utover plenen.
Da ender du opp med tidkrevende slalomkjøring med gressklipperen. Et annet godt råd er å bli kvitt eventuelt gress i skråninger, og plante til med busker i stedet for.