Inne blant hagesenterets gjødselpallehauger lokaliserer du raskt den største og billigste gjødselposen, lover deg selv dyrt og inderlig at denne gangen skal du ikke glemme å lukke sekken tett igjen etter bruk, og skrider til handelen.
Vel hjemme leser du at seks kilo av sekkens innhold skal spres på 100 kvadratmeter, bestemmer deg raskt for at bøtte og badevekt løser de kiloene, tenker deg til hva som er omtrent 100 kvadratmeter og pøser i vei. Særlig nøyaktig spredd blir det ikke, men du får det i hvertfall ut. Vel tilfreds setter du posen til side, glemmer å pakke den tett og neste vår er det på’n igjen.
Kjenner du deg ørlite grann igjen nå, kan du altså ta det med knusende ro. Naboen din følger samme plan. La oss prøve alt på nytt:
Gjødseltyper
Gjødsel er hagens mat. Planter kan ikke flytte seg hit og dit. De står dørgende stille med føttene plantet midt i matfatet. Alle slags planter blir grinete av å måtte spise nøyaktig det samme dag etter dag, år etter år. Hager skal derfor serveres variert kost. Det oppnår du enklest og best ved å kjøpe den minste gjødselposen du finner, så du får brukt den opp fort. Neste gang kjøper du noe helt annet. Det spiller egentlig ingen rolle hva slags gjødsel det er, bare du varierer. For egen del trives jeg best med gjødsel hentet rett fra naturen, enten i form av tang og tare eller møkk fra husdyr. Møkk fra katter og hunder er ikke gjødsel, men søppel. I mange tilfeller inneholder slik møkk spolormsmitte, som barn skal holdes langt unna. Tørr gjødsel er egentlig konstruert for større hager, gartnerier og landbruk. I småhager er det mye mer bekvemt å gjødsle med noe flytende. Mange av dem er biologisk baserte. Alle bladplanter kan ta opp næring direkte gjennom bladverket. Planter som skranter trives godt med en dusj tynt gjødselvann i ny og ne. Bruk en tiendedel av anbefalt mengde.
Spesialgjødsel for roser, steinbed, plen, stauder, vårgjødsel, sommergjødsel og slikt er sjelden annet enn «same shit new wrapping». Bare plantesamfunn med sære krav til pH-verdi i jorden trenger sære gjødselslag. Surjordsplanter som rododendron- og granarter, hortensia, krypmispel, barlind, blåbær, bregner, moser og lyngarter trives med surjordsgjødsel. Kalkelskende planter som syrin, tysbast, edelveis, alle klokker (Campanula), kuletistel, mure, primula, hagepute og storrevebjelle trives med kalkholdig gjødsel. Mange store trær taper i konkurransen om næring med gressplenen og plantefelt. Derfor skulle gjødselpinner til å stikke i jorda rundt større trær brukes mye mer.
Dosering
Planter spiser omtrent som oss; litt av gangen hele tiden, bortsett fra i søvne. Derfor blir det rav ruskende tøys å pælme ut hele årets gjødseldose på en gang tidlig på våren. Plantene makter ikke å ta opp i seg alt sammen. Mye renner derfor av. Forurensning er det nok av om ikke hageeiere også skal bidra til det sølet. Hagen trives best og legger mest på seg om årets gjødseldose deles i fire og spres første gang når du så vidt aner spirer i plenen, og siste gang 1. august.
Mange hevder at du kan pine en hage til å vokse lite ved å droppe gjødsling og slik sett få latere hagedager. Det er til en viss grad riktig i forhold til å redusere plenklipping. Resten av hagen trives like dårlig med å sulte som deg. Sultne hager blir dessuten fortere syke enn mette hager. Syke hager krever masse unødvendig stell og arbeid. Slikt har ingenting med god latskap å gjøre.
Forkalket idé
Hvert eneste år sprer Ola og Kari Hage-eier tonnevis av hagekalk. Målet med sølet er visstnok å gjerne mose i plenen, men mose i plen oppstår oftest som følge av helt andre forhold: Oftest vokser mosen villig fordi det er for skyggefullt, for vått eller for hardpakket jord for gresset. Pælmer du på med kalk slike steder, sitter du igjen med naken jord en stund. Året etter er mosen på plass igjen…Før du kalker slike steder, bør du derfor prøve en ting: Ta av deg sokker og sko, gå en liten mosetur med bare bein og la den kile deg. Du kommer til å elske det. Heia mose!
Anleggsgartner Tor Smaaland har over 20 års bakgrunn fra praktisk hagedesign, -anleggs og interiørbeplantning. Han har vært redaktør i ulike fagblader og er NRKs grønne mann på frokost-tv. I Vi i Villa gir han leserne faglige råd. |