For liten hageflekk fungerer en elektrisk klipper bra. Aller mest miljøvennlig er den manuelle sylinderklipperen. Begge har enkelt vedlikehold, sier parkansvarlig ved Gjennestad gartnerskole, Kari Anita Gram.
Lettere å håndtere. Til bruk i vanlige villahager mener Gram en bensindrevet klipper er et fornuftig valg. De fleste foretrekker en selvgående gressklipper med fast hastighet, men mange modeller har også variabel hastighet. De rimeligste modellene er uten fremdrift.
– Personlig foretrekker jeg en klipper uten fremdrift. Den er ofte lettere å håndtere, spesielt i en hage med mange trær som skal klippes rundt, sier gartneren.
Sitteklipper.
Med stor hage gjør sitterklipperen jobben enklere Det er mange modeller å velge mellom. Sitteklippere er enten utstyrt med klippeaggregat i fronten eller har midtstilt panne.
– Selv liker jeg best klipper med frontaggregat fordi jeg da lettere kommer til under busker og trær og slipper å ta en runde med håndklipperen etterpå, påpeker Kari Anita Gram.
Ulempen kan være dårligere fremkommelighet i bratt terreng. Fordelen med plentraktor er god fremkommelighet og stabilitet, samtidig som den i mange tilfeller faller rimeligere. Sitteklipperen bør ha lavt tyngdepunkt, spesielt dersom tomten har hellinger. Firehjulstrekk en ubetinget fordel.
Renhold viktig
Uansett hvilken klipper du velger er det viktig å spyle godt oppunder klippepadden hver gang klipperen har vært i bruk. Mange av dagens klippere har bioklipp. Ren padde gir bedre et klipperesultat for bioklippen. Selv foretrekker Gram bioklipp fordi næringen da føres tilbake til plenen, og fordi man slipper stadig tømming av oppsamleren under klippeprosessen. Men er man ikke flink nok til å klippe plenen regelmessig, vil ofte noe gress bli liggende igjen. I slike tilfeller passer klipper med oppsamler bedre.
Klippebredde
Tenk også på klippebredde når du velger gressklipper. Jo større klippebredde, desto kjappere utført jobb. Klippebredden varierer fra 35 cm på de minste elektriske klipperne og opp til 125 cm på store plentraktorer. På vanlige bensindrevne klippere varierer bredden i grove trekk mellom 40 og 50 cm.
Plentips
Parkansvarlig Kari A nita G ram ved G jennestad gartnerskole i Vestfold er utdannet gartner og har arbeidet med vedlikehold av grøntanlegg i bortimot 20 år. Her er hennes råd for en velstelt plen:
Foruten regelmessig klipping trenger plenen gjødsling. Det har i mange år vært snakk om kalking mot mose i plenen. Min påstand er imidlertid at vi bør bruke fullgjødsel slik at gresset får så god vekst at det fortrenger mosen.
Samtidig er det viktig ikke å overdrive. To gjødselrunder i sesonger er passe. En tidlig i mai og neste runde i begynnelsen av juli. Husk at det bør regne når man sprer gjødsel for å unngå sviskader. Cirka 3-4 kg per 100 kvadratmeter kan være en passende mengde.
Gress med litt lengde er mer tørkesterkt. Klippehøyden bør derfor være ca 5 cm.
Gressklippertips
* Les alltid i instruksjonsboken om hvordan klipperen skal vippes opp. Dette for at bensin ikke skal renne inn i luftfilteret og forårsake at klipperen ikke starter.
* Bytt olje på klipperen en eller to ganger årlig avhengig av bruk. S jekk filter. S mør opp smørenipler for å ta vare på hjullager og andre slitedeler.
* Rengjør klippepannen helst etter hver bruk.
* Avbalanser knivene og slip dem etter behov. S ørg for at knivene er i likevekt før de settes på igjen.
* Rengjør hele klipperen grundig før du setter den bort for vinteren. Dette forhindrer rust og gjør at knivene holder seg bedre.
* Sett gjerne klipperen bort til service. V erkstedet oppdager ofte småfeil som fort kan bli alvorlige.