 |
| Sett deg inn i hvilke lover og regler som gjelder for oppsetting av gjerder. |
Tvang til å halda grannegjerde: § 7.
Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden. Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt. Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde.
[Merknad: Dette betyr at dersom du har hyttetomt, har du rett til å sette opp gjerde hvis du vil, mens den som eier utmarka (der det ofte går dyr løse på beite) ikke har plikt til å holde gjerde – utrolig,men sant.] § 8. Der det er gjerdehaldstvang etter § 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet. Vil den eine grannen ha dyrare gjerde enn den andre har skyldnad til å vera med på, har han rett til det mot at han tek på seg meirkostnaden. § 9. Hus eller anna byggverk som står såleis, at det gjer teneste i staden for grannegjerde, vert ikkje medrekna i den gjerdelengda som skal delast. (…) Hva skal søknaden om levegg/mur/gjerde inneholde?
(kun generelt, kan variere fra sted til sted)
- Søknadsskjema utfylt med aktuell info (NBR nr. 5153) i to eks.
- Situasjonsplan av nyere dato (fås på oppmålingsavd. i kommunen), gjerdet eller leveggen(e) markeres med rødt på kartet, to eksemplarer.
- Tegninger eller skisse (1:100), som viser høyde og utførelse, to eks.
- Gjenpart av nabovarsel eller nabosamtykke NMR nr. 5155