Mange tenker nok at de skal ringe dyrebeskyttelsen eller ta med hareungen hvis de ser den helt alene i naturen. Men hareunger er sjeldent i nød i det hele tatt, de er bare på egne ben. De trenger derfor ikke hjelp – ikke før de blir tatt opp av mennesker.
– Når folk tar med seg de små hareungene for å hjelpe dem, gjør de ofte sunne og trygge hareunger om til hareunger med angst og stress. Denne handlingen kan i verste tilfelle ta livet av hareungen. Det er derfor veldig viktig å la dem få være i fred, det mindre de er skadet, understreker Michael Carlsen, biolog ved Dyrenes Beskyttelse i Danmark i en pressemelding.
Står på egne ben fra staten
Hareunger er noen av vårens første dyreunger, og de kan sees i landskapet allerede i februar/ mars. Når ungene kommer til verden, har de både pels og åpne øyne, og innen få timer etter fødselen beveger de seg. Bare én gang om dagen etter solnedgang samles moren og hareungene på stedet der de ble født, og da får hareungene melk fra moren.
– Hareunger gjemmer seg i nærheten av fødestedet, i en radius på ofte over 100 meter. Helt fra starten av er de helt uavhengige. Så en ensom hareunge er altså ikke nød eller foreldreløs, men gjemmer seg bare eller er på vei til moren for å få melk, forklarer Carlsen.
Hvis du ser en ensom hareunge:
- La kaninen ligge. Det er normalt at de er alene.
- Hvis en hareunge blir tatt med hjem, må den raskt slippes løs på stedet den ble funnet. Hvis du ikke finner nøyaktig hvor du fant den, bør den være så nærme som mulig – hareungen kan godt finne veien selv.
- Hvis hareungen har synlige skader eller har blitt tatt med hjem av hunden eller katten, kan du ringe til dyrebeskyttelsen for å få veiledning om hvordan du kan behandle haren.