Det finnes noen enkle grep man kan gjøre, følg dem og du kan til og med ha kaktus i hagen, året rundt.
1. Vind
Det er oftest vinden og ikke kulda man trenger å beskytte vekstene mot.
Ly kan man skape på mange måter. Undersøk først vindforholdene i din egen hage.
Stikk en fuktet finger opp i luften og kjenn etter fra hvilken retning det blåser. Den siden som føles kald er vindens side. Sjekk også hvordan vinden allerede har påvirket veksten.
2. Hekker og busker
Naturen skaper det beste leet, f. eks. busker og hekker som finfordeler vinden i det tette grenverket. Ofte kommer de iskalde vinter- og vårvindene nordfra.
Forskjellen mellom kalde vintervinder fra nord og syd kan være på hele 20 grader. Derfor er det viktig å anlegge en lebeplantning. Minst 180 cm, aller helst 2 meter høyt skal hekken/buskene helst bli, så til dette duger kun sorter som vokser høyt og aller helst raskt.
En tett hekk av for eksempel barlind gir et kraftig le i hekkens umiddelbare nærhet, mens mer glisne busker gir et jevnere le over en litt lengre avstand. Velg gjerne vindsterke sorter, da knopper og blader gjerne tåler uttørkingen fra vinden bedre.
3. Bygg et le
Et le for vinden bør ikke være for tett, det er viktig at den kan ”sile” vinden.
Gjerde av flettet pil kan varieres i det uendelige.
Et le av flettet pil er både vakkert og raskt å lage. Det kan kompletteres med klatrende planter som for eksempel klematis som er meget dekorativt.
Et annet alternativ er et lavt statikkgjerde med espalje på toppen der klatrende planter kan kle inn overdelen.
4. Veldrenert
Det er ytterst få planter som liker å stå i konstant våt jord. Størsteparten av de mer eksotiske vekstene som vi forbinder med sydligere strøk, foretrekker også veldrenert jord.
Forbedre jorden med grov grus og/eller mold ned til ca. 50 cm dybde. Har hagen din områder som er ekstremt fuktige, er det en god idé og grave ned dreneringsrør i bedene der.
Vinstokk trives best i veldrenert jord
5. Høybed
Høybed er den enkleste snarveien til et bedre dyrkingsklima. Å anlegge høybed er også en rask måte å få til en bedre drenering.
Få en bedre vekstsone ved å lage høybed.
For å vinne en vekstsone holder det som regel å legge på mer jord, slik at rabatten ligger minst 15-20 cm høyere enn omgivelsene. Det vil du spesielt merke om våren.
Jorden i det opphøyde bedet varmes raskere opp, og dermed kommer også vårløker som krokus til å blomstre tidligere enn om rabatten lå på bakkenivå.
6. Skråninger
Drømmer du om en egen vingård og har en tomt i nivåer? Da skal du beholde tomtens skråninger og terrasser. Skrånende mark er som regel veldrenert og skråningene gjør at snøen tiner raskere.
Bambus trives godt i skråninger.
Vinstokker trives best i skråninger, de krever ytterst veldrenert jord. Røttene vil også ha dyp jord, 8-11 meter ned i bakken er det vanlig at røttene til gamle vinstokker går.
Det betyr at man sjelden trenger å vanne plantene. Kontakt ditt lokale hagesenter for sorter som egner seg i vårt klima. Til og med bambus og løkvekster trives godt i skåninger.
7. Magasiner varme
La store stein gi ly for en kaktus.
Stein, i form av store, enkelte steiner eller i form at steinmurer, maganiserer varme i løpet av dagen, og avgir varme i løpet av natten.
Mot en mur er det spesielt gunstig å plante fersken og vinranker. Et annet triks er å plante under store steiner.
Steiner magasinerer varme.
I le under en stor stein trives frilandskaktus. Markdekk jorden med sandfarget småstein, såkalt pebbles, og du slår to fluer i en smekk.
Du får middelhavslyset når solen reflekteres på de lyse steinene og steinene holder på fuktigheten i jorda.
En mur som magasinerer varme er et utmerket sted å plante middelhavsvekster.
Hva er en vekstsone?
Norge er inndelt i soner, dyrkningssoner som indikerer hvordan vekster klarer vinterklimaet. Herdigheten angis med sifrene 1-8, soneangivelsen står på plantens etikett.
Jo høyere siffer, dess barskere klima tåler planten. Men, det betyr ikke nødvendigvis hvor langt nord i landet man bor. Nærheten til hav gir et mildere dyrkningsklima. I en og samme hage kan man også ha flere ulike soner.
Se sonekart på: www.hageselskapet.no