Roseforeningen hadde egen stand der publikum kunne komme med spørsmål om roser, kjøpe sortsliste for roser, rosebøker, rosekort eller melde seg inn i foreningen.
Hageselskapet Oslo var også representert med egen informasjonsstand under arrangementet.
Mellbyes planteskole stilte opp med et rikt utvalg av hageroser, der det var mulig å bare nyte synet av herlighetene eller kjøpe de med seg hjem, enten som potteroser, avskårne roser, og som rosebuketter.
Historien om historiske roser
Merkelappen eller betegnelsen historiske roser står for rosearter som gjennom flere århundre er blitt dyrket og bevart over store deler av verden.
Med få unntagelser er historiske rosers kjennetegn framhevet gjennom vidunderlig duft og mangfoldighet i uttrykk og ynde. Dette gjør at du kan finne den rosen som passer til det ønsket du har om duft, form og farge i uterommet.
På nettstedet Rosa Røyse finner du et stort utvalg av de mest hardføre, historiske rosene som er tilpasset norske forhold.
Kunnskaper om de historiske rosene har innehaver opparbeidet seg etter studieopphold i Rosarie L’Haÿ Les Roses, i Frankrike, og gjennom utprøvning av hardførhet på Røyse-landet i Buskerud.
Her kan du få tak i klatreroser, sjeldnere roser og roser for krukker og drivhus.
Historisk busk og klatrerose, Ghislaine de Feligonade Rose. Foto: AMM
Norges største historiske rosehage – på Ås
Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås har landets største samlinger av historiske roser. Prøvedyrkingsfeltet på Planteskolen ved Universitetet i Ås har nå ca. 310 roser som er samlet inn i regi av Norsk Roseforening de siste fem årene.
Det norske hageselskap er også med i det gode roseselskapet med prosjekt Bevaring ved bruk av gamle rosesorter/-arter som er motstandsdyktige mot sykdom.
Målet er å finne roser som egner seg for bruk i privathager og i historiske hageanlegg, for deretter å dyrke frem de beste rosene for større produksjon.
Om om et par år vil det bli avgjort hvilke av de historiske rosene som skal bli bevart permanent i en bevaringssamling for roser ved UMB.
Yndige historiske roser i sirkelrundt glassfat. Foto: AMM
Slik dyrker du roser
Roser i potter skal vannes godt før planting. Barrotroser bør stå i vann et par dager før planting. Hullet graves 50-60 cm dypt. Pass på at det er god drenering.
Hvis du er usikker, ta vannprøven. Før du planter, fyll hullet med vann. Dersom det ikke renner bort i løpet av noen timer, kan det være fare for at røttene blir stående i vann over lengre tid.
Roserøtter er spesielt følsomme for å stå i fuktighet og råtner fort opp. De nyplantede rosene trenger likevel jevn fuktighet for å kunne utvikle rotnettet. Bruk det jordsmonnet du har, bland gjerne inn gjødsel, kugjødselkompost eller kompost.
Når du planter, er det viktig at podestedet eller det litt oppsvulmede stedet der greinene begynner, blir liggende ca. 15 cm under jorda. Det anbefales å bytte ut jorda om du planter i et hull der det har stått en rose i mange år.
Avstemte farger i historisk rosebukett. Foto: AMM
Planteavstand
Avstanden mellom rosene er et stadig tilbakevendende spørsmål, fordi roser er så forskjellige i høyde, bredde, greintetthet og størrelse på røttene.
Mange ønsker å plante roser sammen med stauder og andre vekster, og da kan man umulig si konkret noe om avstand mellom rosene. Det er først når de plantes i grupper at avstanden blir interessant. Generelt kan man si at roser kan plantes tettere enn det som anbefales i rosebøker.
Det er lettere å flytte en rose om det blir for tett, enn å gå og vente i flere år på at rosene skal vokse sammen. Men man skal huske at de aller fleste roser har behov for mye sol og luft for å kunne utvikle seg optimalt.
Som eksempel på avstand, kan nevnes: Den lubne, relativt lave rose (90 cm) kan plantes med 50-60 cm avstand, en litt større busk med avstand 75 cm, og f.eks. en albarose med en avstand på over meteren.
Gjødsling
Roser som gjenblomstrer eller remonterer, har behov for mer gjødsling enn engangsblomstrende. Roser er generelt veldig glad i naturgjødsel/husdyrgjødsel. Kugjødselkompost er bra, selv om den inneholder relativt lite gjødsel. Bruker man nok av den, fungerer den som god jordforbedring.
Kompost er veldig bra, og godt brent kugjødsel, hestegjødsel eller hønsepellets er mat som roser setter ekstra pris på. Men bruk for all del ikke fersk gjødsel. Gjenblomstrende roser gjødsles 2-3 ganger på vårparten, mens engangsblomstrende som regel gjødsles bare en gang.
En del pimpinelleroser og rugosaer kan med fordel gjødsles bare annet hvert år. I første halvdel av juli avsluttes gjødslingen. Det er viktig at rosene får god tid til avmodning utover høsten i stedet for at de stimuleres til videre vekst og knoppsetting senhøstes.
For å kunne gjødsle riktig, bør du vite hva slags roser du har kjøpt, siden behovet for gjødsel er så forskjellig.
Kilde: Norsk Roseforening og UMB.
For mer informasjon om historiske roser:
- Norsk roseforening, www.norskroseforening.com
- Rosa Røyse, www.rosaroyse.no
- Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, www.umb.no