Nå snakker jeg ikke om å si værsågod til skvallerkål i hagen. Det handler heller om å ikke legge ned for mye energi i å anlegge en fin gressplen. Å skape den perfekte gressplenen, som er velfrisert, tett og stadig grønn er nesten en umulig oppgave.
Hver vår pleier jeg å gå rundt i området der jeg bor for å beundre alle villahagene. Det er ikke bare jeg som har sluppet kontrollen. Gressplenen i nabolaget er dekket av blomstrende cowslip, ville fioler og forglemmegei. Litt tidligere lily scent, og ulike små tulipaner, blåstjerne og hvitveis, men også blåklokke i de frodige delene. Kjempefint!
Det eneste dilemmaet er når det er tid for å klippe gresset. For at det skal bli like frodig også neste år bør man ikke klippe for tidlig. Jeg pleier å klippe de områdene som ikke vokser så mye. For hver klipping tar jeg litt til, slik at jeg gjennom hele sommeren har hele gressplenen fint klippet. Da synes det også at her finnes det en tanke bak plenen.
Dersom man stoler på naturen som hagedesigner får man en trivelig hage som dessuten byr på et større biologisk mangfold. En velklippet gressplen er jo ikke særlig forlokkende – særlig ikke hvis man er en sommerfugl eller humle.