 |
| Hvordan kan du unngå fukt i din bolig? |
Det er mange kjellere og innredete rom under bakkenivå som har uønsket fukt. Selv om mange av disse skadene er små og kommer av lite oppfukting, er det lønnsomt å følge med siden større vannskader kan koste mye å utbedre og kan føre til helseplager.
Fuktskader i en kjeller eller en innredet underetasje varierer i omfang. Alt fra små lokale fuktgjennomslag på veggen, eller litt saltutslag i nedkant av veggen eller på gulvet, til store fuktinnsig med påfølgende soppangrep på trematerialer er vanlige skader i norske bygninger.
Sørg for luftsirkulasjon
Du kan se eventuell oppfukting direkte når kjelleren din ikke er innredet slik at du ser mur- eller betongveggene og gulvet. Dette forutsetter jo at kjelleren ikke er fullagret av gjenstander. Har du mange gjenstander i kjelleren må du lagre disse litt ut fra veggen, slik at det er luftsirkulasjon ved veggen som hjelper å tørke eventuell oppfukting.
Du må også sette gjenstandene litt opp fra gulvet, for eksempel ved å legge noen stabler med to og to mursteiner oppå hverandre, med en solid plate på toppen som tingene du vil lagre kan stå på. Legg noen lag med grunnmurspapp eller klosser av plast eller gummi mellom mursteinene og plata, slik at ikke fukt trekker opp via mursteinene og inn i plata. Dette bidrar til å unngå soppvekst på tingene dine og i verste fall råtesoppangrep som kan spre seg til den bærende trekonstruksjonen i huset.
Ingen trematerialer eller andre organske materialer som papp eller tekstiler, må være i direkte kontakt med de fuktige veggene eller gulvet, og ventilasjonen må være god i hele kjelleren. Hvis du sørger for dette og du bare bruker kjelleren til lagring av gjenstander, kan du slippe å gjøre store og kostbare tiltak selv om det er litt fuktinnsig i kjelleren din.
Du bør unngå å lagre papir og tekstiler i kjelleren fordi det ofte er vanskelig å oppnå god nok ventilasjon i hele kjelleren. Da kan luftfuktigheten bli høy, og det kan vokse muggsopp.
Finn kilden til fukt
Hvis du har omfattende fuktskader i kjelleren eller underetasjen, må kildene til fukten finnes. Alle fuktige materialer og deler av konstruksjonen må fjernes eller tørkes fullstendig før det gjenoppbygges. Utbedring av soppangrep avhenger av skadeomfanget og hvilke sopparter som har angrepet. Hvis årsakene til oppfuktingen ikke fjernes vil eventuelle utbedringstiltak som regel skades av ny oppfukting.
Dersom du har fukt i kjelleren eller i en innredet underetasje under bakkenivå, kan fukten skyldes fuktinnsig fra grunnen utenfor, eller kondensering av vannet som er i varmere luft mot en kjøligere overflate. Det er viktig å vite hvor fukten kommer fra, for hvis du ikke har fuktinnsig utenfra sparer du mange penger på å ikke måtte grave opp for å komme til veggen utvendig.
Fuktinnsig utenfra
Har du et innredet rom under bakkenivå der det er fukt, kan du åpne veggen helt inn til muren og la den fuktige muren stå og tørke i noen dager. Hvis muren blir helt tørr med lys grå farge har du ikke fuktinntrenging utenfra. Hvis muren blir fuktig noen steder mens den er tørr ellers, har du lokale utvendige fuktinnsig.
Mistenker du utvendig fuktinnsig mens været er tørt og fint ute, kan du fremprovosere fuktinnsiget ved å la en hageslange renne ved muren i to–tre dager. Hvis du tror fukten skyldes innsig utenfra mens muren allikevel ser tørr ut, kan du legge en plastfolie mot muren, og se om det blir fuktig mellom plasten og muren. I så fall har du utvendig fuktinnsig.
Drenering
Drensledningen skal fjerne vann som tilføres nedenfra. Drensledningen kan bli tett av innvendige avleiringer, eller så kan finpukken som er fylt rundt ledningen ha tettet seg. Det bør ligge en vannåpen fiberduk over finpukken som hindrer at finere masser legger seg i hulrommene mellom pukksteinene.
Ledningen må falle jevnt med 1 cm per 2 meter, og den bør ligge så vanninntaket er 20 cm eller mer under oversiden av betonggulvet. Hvis du legger ny drensledning, vil den som oftest redusere fuktinnsiget i kjelleren, men ikke alltid løse problemet helt hvis fundamentet står i vann som er lavere enn dreneringshøyden.
En senking av dreneringshøyden i forhold til fundamentet gjør at grunnvannsspeilet senkes, og det kan gi setningsskader på huset. Slike til tak må alltid gjøres i samråd med fagfolk blant annet innen geoteknikk.
Viktige tiltak
Grunnmursplatene utenpå muren må legges slik at de stikker opp over bakkenivå. Toppen må tettes med en topplist så det ikke kommer fukt inn mellom grunnmursplatene og veggen. Topplisten må gjerne slisses inn i muren eller betongen. Veggen bør isoleres utvendig under bakkenivået med for eksempel drensplater.
Ved mangelfull fuktsikring bør det ikke være beplantning nær veggen. Taknedløpene må lede vann bort fra huset enten i tette rør eller på overflaten av bakken. Et godt tiltak for å unngå mye vann ved veggen er å forlenge utkastene fra taknedløpene med rør noen meter ut fra veggen.
Rørene kan ligge oppå bakken, eller graves ned i masser som drenerer vannet godt videre. Terrenget skal helle fra huset og ha et fall på 1 cm per 0,5 meter minst 3 meter ut fra eller langs med huset. Større skråninger som ligger høyere enn og som heller mot huset, kan føre mye vann. Dette vannet kan avskjæres med en drenering som ligger på tvers av skråningen et stykke unna huset.
Kondens
Kondensering kan du sjekke ved å lime en liten glassplate med sementbasert flislim på veggen der det er fuktig (unngå luftlommer bak glassplaten). Hvis det legger seg dugg på glassplaten, kommer fukten fra kondensering og som oftest ikke i tillegg utenfra.
Kondensen legger seg forskjellige steder i rommet til ulike tider på året. I årets varme måneder kan det dannes kondens i nedkant av yttervegger og på gulvet. I de kalde månedene dannes kondensen eventuelt på øvre delen av veggene som er over bakkenivået utenfor. Dette fordi temperaturen er lav utenfor slik at veggen blir nedkjølt og får en kald overflate, også innvendig i kjelleren. Den varme innelufta blir nedkjølt ved den kalde ytterveggen, og kald luft kan ikke holde på så mye vann som varm luft, derfor dannes det kondens her. Kuldebroer som vegghjørner, etasjeskiller av betong og manglende isolering kan gi kondens. Kondens er også svært vanlig på vinduer.
For å unngå eller bli kvitt kondens, må du ordne god ventilasjon i hele kjelleren eller underetasjen. Veggventiler og spalteventiler over vinduene kan være tilstrekkelig dersom det er mange nok og de er riktig plassert. Våtrom, kjøkken og toalett må ha en egen avtrekksvifte som ikke bør kunne slås helt av for å sikre en minsteventilasjon. Avtrekkskanal over taket er en mulighet, og ventilasjonstiltakene må til sammen gi tilstrekkelig ventilasjon.
Ronny Eie, Utdannet Cand. scient og ansatt i Sanit AS. Sanit AS er totalleverandør av inneklimaundersøkelser og tilbyr undersøkelse av alle forhold ved inneklima. Sanit anbefaler konkrete tiltak. Dersom oppdragsgiver ønsker det organiserer Sanit sanering og gjennomføring av de anbefalte tiltakene. Alt Sanit foretar seg dokumenteres for etterprøvbarhet. |
