I strøk med middels og store slagregnspåkjenninger benyttet man liggende kledning blant annet for å unngå råte nederst på trekledningen; dessuten var det enkelt å skifte ut enkeltbord nederst på veggen.
Liggende kledning får dessuten husene til å virke lavere og bredere enn hus med stående kledning.
Hjørner og vindusomramning kan utnyttes som markante arkitektoniske elementer i fasadeutformingen. Brede og tykke bord gir et solid og robust inntrykk.
Typiske skader på liggende panel
- Avflaking (særlig på høvlede flater) på grunn av for lang tid fra montering til overflatebehandling.
- Nedbrutt overflatebehandling.
- Utilstrekkelig lufting og/eller drenering.
- Manglende utlekting.
- Mangelfulle fugeløsninger rundt vinduer, dører osv.
- Mangelfulle beslagløsninger i tilknytning til andre bygningsdeler i fasaden, som vinduer, dører og hjørner
- Manglende endevedforsegling/dryppkant (hjørnekasser, vindusomramninger mv.)
- For liten avstand til terreng eller beplantning.
- Overflateskader på brannimpregnert kledning hvis overflatebehandlingen ikke har riktig kvalitet eller utførelse.
Vegg med skråskåret trekledning (weatherboards) før overflatebehandling. Foto: SINTEF Byggforsk
De beste tipsene for liggende panel
Utlektet, luftet og drenert kledning gir best beskyttelse av veggkjernen og rask uttørking av kledningen når den er blitt fuktet opp.
Klimapåkjenningene forventes å øke i årene framover (mer nedbør, sterkere vind, høyere temperatur).
Samtidig vil økt isolasjonstykkelse med mindre varmetap gjennom ytterveggen gi redusert uttørking av fukt som har trengt inn bak kledningen. Utlektet kledning er derfor særlig viktig på steder med stor slagregnspåkjenning.
Tilstrekkelig avstand til terreng, riktige beslag og detaljutforming som begrenser fuktopptaket, er også viktig for å redusere påkjenningene på kledningen. Gode takutstikk reduserer slagregnspåkjenningene.
- Det anbefales å bruke trykkimpregnerte eller tremodifiserte bord på steder med store klimapåkjenninger.
- Mørke farger absorberer mer sollys enn lyse farger. Det medfører høyere temperatur og raskere uttørking av kledningen, men kan gi noe mer kuving og sprekkdannelse i bordene. Høy temperatur kan også hindre soppvekst i trekledningen.
- Spikring med spikerpistol kan gi for dype spikerinnslag i kledningen. Dypere innslag enn 2 mm kan virke skjemmende, og gir ofte klager. Dype innslag kan også danne uheldige vannfeller.
- Overflatebehandling får best feste til ru flater. Derfor er det en fordel at kledningsbordene har sagskåret overflate. For kledning med synlig høvlet flate er det derfor særlig viktig at grunning, som første ledd i overflatebehandlingen, utføres så tidlig som mulig.
- På kledningsbord av furu kan kvaeutfelling fra kvistene og harpiksrik ved gi gule flekker på overflatebehandlingen, eventuelt også avskalling
- På steder med stor slagregnspåkjenning kan det være en fordel å bruke trykkimpregnerte bord, sløyfer og lekter. Trykkimpregnerte bord av furu bør tilfredsstille klasse AB, og trykkimpregnerte bord av gran bør tilfredsstille klasse GRAN i NTR-dokument nr.1.
Trykkimpregneringen hindrer utvikling av råte, men gir ingen fordeler med hensyn til mekanisk slitestyrke eller sprekkfare.
Bordene kan med fordel gjennomgå en oljebehandling i forbindelse med impregneringsprosessen. Oljebehandling gir en vannavstøtende effekt og dermed bedre fuktstabilitet for en tid. Oljen kan være tilsatt fargepigmenter.
Fakta om liggende kledning
Liggende kledning består av bord med rektangulært tverrsnitt som er lagt med et lite omlegg over hverandre. Denne kledningen leveres også med enkel fals. Kledning uten fals gir et skarpere relieff i overflaten enn kledning med fals, fordi hele bordets tykkelse blir synlig.
Ukantede bord kan også monteres som enkel, liggende kledning, men det krever omhu ved monteringen fordi ukantede bord legges med margsiden inn. Nederste bord må understøttes med en tilpasset utfôring slik at bordet får samme vinkel som de øvrige bordene.
Enkel, Iiggende kledning. a. uten fals, b. med fals
Skråskåret kledning (weatherboards)
Skråskåret kledning er bord med skråskåret forside. De er tykkere i underkant enn i overkant og har uhøvlet forside. Bordene leveres med fals. Eldre typer kledning med not og fjær bør ikke brukes, da de ikke kan bevege seg fritt i forhold til hverandre ved oppfukting og fordi overflatebehandlingen kan lime bordene sammen. Ferdig montert kledning er vanskelig å skille fra enkel, liggende kledning med fals, men underkanten er horisontal på weatherboards.
Fordi baksiden av kledningen er vertikal blir lufting sideveis dårligere enn for enkel liggende kledning. Det har betydning på steder med stor slagregnspåkjenning
Dobbeltfalset kledning med «lang» skråfals.
Dobbeltfalset kledning
Denne kledningen har vertikal overflate. Bordene har dobbel fals, falsen er høvlet, mens yttersiden for øvrig vanligvis er uhøvlet. Skråvinklingen kan variere («lang» og «kort» skråfals). Ved bruk av dobbeltfalset kledning er det spesielt viktig å påføre grunning straks kledningen er montert, fordi overflatebehandlingen sitter dårligst på høvlede flater.
Dobbeltfalset kledning med «lang» skråfals.
Åpen, dobbeltfalset kledning
Åpen, liggende dobbeltfalset kledning har jevntykke bord med fals og skrå kanter som er lagt over hverandre med mellomrom slik at bordene ikke berører hverandre. Falsen hindrer at spisse gjenstander kan stikkes gjennom spalten og ødelegge vindsperra. Denne utformingen av kledningen gir bedre beskyttelse mot slagregnspåkjenninger enn åpen, liggende kledning med skrå kanter uten fals.
Bordene monteres med minst 5 mm klaring. Brede bord av denne typen er spesielt utsatt for å sprekke på grunn av dobbeltspikringen. Kledningen må ofte spesialbestilles. Den bør bare brukes på steder med liten slagregnspåkjenning. Avstandsklosser må benyttes ved monteringen, slik at åpningene blir jevnstore.
Åpen, dobbeltfalset kledning.
Høvlet og profilert kledning
Fasaden bør planlegges grundig med hensyn til bordbredder, omlegg og åpninger. Kledningens høydeinndeling må passe sammen med vertikale avstander mellom åpninger, høyden på vinduer osv. Slik kan man unngå stygge tilpasninger. Bare enkel, liggende kledning og dobbeltfalset kledning kan reguleres noe i høyden.
Maling av liggende panel
Overflatebehandling
Overflatebehandling brukes først og fremst for å gi kledningen ønsket farge og struktur, og for forsegling av utsatt endeved. Overflaten på ubehandlet trevirke brytes raskt ned av sollys og gir et dårligere underlag for overflatebehandlingen.
Behandlingen bør derfor utføres så raskt som mulig etter at kledningen er satt opp. Kantene på kledningsbordene kan med fordel avrundes noe for bedre feste av overflatebehandlingen. Hvis man overflatebehandler kledningen, kan man senere velge en annen farge.
Velger man ubehandlet kledning, vil en eventuell framtidig overflatebehandling være såpass omstendelig at utskifting av hele kledningen kan være et bedre alternativ.
Ubehandlet trekledning
Det kan teknisk sett fungere bra. Over tid vil kledningen bli værgrå, og mest der klimapåkjenningene er størst. Sollys bryter ned limstoffene i veden (ligninet) slik at overflaten eroderer. Prosessen gir kledningen en relieffvirkning. Ubehandlet kledning har tradisjonelt vært mest brukt på sekundære bygninger som driftsbygninger og uthus, men brukes nå også som kledning på bygninger generelt.
Grunning
Kledningen som skal overflatebehandles, bør gis en førstegangsbehandling med oljebasert spesialgrunning så raskt som mulig, og helst innen tre uker etter at kledningen er satt opp. Har kledningen stått eksponert for vær og vind i mer enn ca. tre uker, bør den stålbørstes og rengjøres før overflatebehandlingen tar til.
Pigmentert grunning kan gi fargeforskjeller ved bruk av beis som overflatebehandling. Oljebasert spesialgrunning anbefales som underlag for både løsningsmiddelbaserte og vannfortynnede produkter. Tidlig grunning er særlig viktig for bord med høvlet overflate. Slike kledningsbord bør grunnes før montering. Spesielt utsatte punkter og endeved kan med fordel behandles med et sopphemmende påstrykningsmiddel.
Ferdig grunnede kledningsbord er vanligst på markedet, og er å anbefale. I tillegg øker markedsandelen av kledningsbord som er tilført et mellomstrøk utover grunningen. Grunningen bør inneholde oljer som gir god inntrenging i overflaten, fordi spikre og bearbeiding bryter overflatefilmen.
Sluttbehandling
Kledningen bør gis to strøk med beis, dekkbeis eller maling så snart som mulig, og senest innen tre måneder etter grunningen.
Brannimpregnert kledning bør gis ett strøk dekkbeis eller maling umiddelbart etter montering, og ytterligere ett strøk første malingssesong og senest innen ett år.
Endeved
Behandling av endeved er viktig for å unngå oppsprekking, maling som flaker av og råte i de nederste delene av kledningen, ved beslag osv. Endeveden bør derfor gis flere strøk både ved grunning og sluttbehandling. Endeveden må også gis fornyet behandling ved vedlikehold.
Vedlikehold
Avhengig av klima og hvilken himmelretning veggen er eksponert for, kan man regne med en holdbarhet på 2-4 år for beis, 4-8 år for dekkbeis og 6-12 år for maling.
Kilde: SINTEF Byggforskserien 542.102 Liggende trekledning