
Etter å ha bodd ti år i et hus fra 1700-tallet, følte familien først og fremst behov for mye lys da de skulle utvide og pusse opp sin fremtidige bolig, i en eldre tomannsbolig i et fredelig villaområde i Tønsberg.
Generasjonsbolig
– Huset ble bygget av mine foreldre i 1952, finansiert gjennom Husbanken, med en opprinnelig grunnflate på ca 80 kvadratmeter. I første etasje bodde mine foreldre, i andre etasje mine besteforeldre. Første etasje ble i 1962 utvidet med ny, stor stue, ett soverom og ny hovedinngang, og fikk dermed en samlet grunnflate på ca 120 kvadratmeter, forteller sivilarkitekt Ivar A. Kristiansen, som sammen med kone og to barn overtok besteforeldrenes leilighet i 1990.

Mange funksjoner
Men med to aktive gutter i huset trengte familen mer plass. Arkitektpappaen innså nødvendigheten av et tilbygg og satte seg ved tegnebrettet. Resultatet ble et tilbygg som inneholder et lyst og velfungerende oppholds- og arbeidsrom, med utgang til terrasse og hage.
Tilbygget er oppført i mur og består kun av ett stort oppholdsrom. Under parketten elektrisk gulvvarme. Utvendig sekkeskurt fasade i tegl, flatt tak. Innvendig lyse murvegger, i taket glatt, hvittet panel. Forbindelsen til leiligheten i andre etasje en åpen trapp via den tidligere tilbygde hovedinngangen.

Mange funksjoner
Men med to aktive gutter i huset trengte familen mer plass. Arkitektpappaen innså nødvendigheten av et tilbygg og satte seg ved tegnebrettet. Resultatet ble et tilbygg som inneholder et lyst og velfungerende oppholds- og arbeidsrom, med utgang til terrasse og hage.
Tilbygget er oppført i mur og består kun av ett stort oppholdsrom. Under parketten elektrisk gulvvarme. Utvendig sekkeskurt fasade i tegl, flatt tak. Innvendig lyse murvegger, i taket glatt, hvittet panel. Forbindelsen til leiligheten i andre etasje en åpen trapp via den tidligere tilbygde hovedinngangen.

Lys og skygge
Gjennom den vestvendte glassveggen formelig flommer ettermiddagslyset inn i rommet og skaper spennende lys- og skyggevirkninger. Skråvegg i enden av glassveggen fører til enda mer lys og bedre utsyn til hagen. Ved hjelp av en tofløyet dør åpnes rommet ut mot terrassen. Glassdørene er så store at de er utstyrt med strammestag med strekkfisker i fall de vil sige.
På terrassen er det en pergola med tak av glass som hindrer rå luft i å falle ned. Pergolaen brukes året rundt.

Lys og skygge
Gjennom den vestvendte glassveggen formelig flommer ettermiddagslyset inn i rommet og skaper spennende lys- og skyggevirkninger. Skråvegg i enden av glassveggen fører til enda mer lys og bedre utsyn til hagen. Ved hjelp av en tofløyet dør åpnes rommet ut mot terrassen. Glassdørene er så store at de er utstyrt med strammestag med strekkfisker i fall de vil sige.
På terrassen er det en pergola med tak av glass som hindrer rå luft i å falle ned. Pergolaen brukes året rundt.

Glatt betong
Arkitekten er glad i betong. Derfor er det brukt søyler i støpt, glatt betong som bærende konstruksjoner både i tilbygget og pergolaen. Glatt betong er også materialet i den egendesignede peisen, der muren i forlengelsen av peisen fungerer som en lav, diskret romdeler. Det lyse og harmoniske oppholdsrommet har hele tiden vært i daglig bruk. Bruken er allsidig. Her både lyttes det til musikk, leses og arbeides eller dekkes til gjester. Gode materialvalg har gjort at det heller ikke har vært nødvendig med oppussing i løpet av de 20 årene bygget har bestått.
– Nå vurderer vi imidlertid å finne frem til en mer miljøvennlig oppvarmingsmetode, sier Iver A. Kristiansen.

ARKITEKTENS TIPS
* Finn ut hvilke behov du har
* Ikke bygge for stort
* Ha tanker om oppvarmingen
* Gå gjerne til en arkitekt for å få til en god planlegging, bli enige om ytre rammer
* Be om en forhåndskonferanse med kommunen for å avklare alle ytre forhold
* Skaff tegninger
* Lag en rammesøknad
* Send nabovarsel
* Når prosjektet er godkjent, lag et anbudsmateriale og send til f.eks tre forhåndsvalgte byggmestere