Oppussing av gamle hus

Tidlig på syttitallet ble Else Rønnevig valgt inn i kommunestyret som medlem i bygningsrådet. Hun var den gang en hjemmeværende husmor med fire barn, som i tillegg valgte å engasjere seg i bevaring av kulturelle bygningsskatter på Sørlandet. På denne tiden var det mange som byttet ut sine smårutede vinduer med sprossefrie husmorvinduer eller vinduer med falske sprosser. Dette likte Else Rønnevig så dårlig at hun startet et personlig korstog mot falske vindussprosser. Originale vinduer har nemlig stor betydning for husets opprinnelige helhet. På folkemunne ble hun etter hvert bare kalt for ”Sprossa”. Hun fikk tidlig erfare at det koster å tråkke opp nye stier med stort engasjement for bevaring på et lite sted. I dag har hun vunnet anerkjennelse for sitt iherdige arbeid med å ta vare på og sette i stand tilårskomne bygninger med sjel.

Bevisst bevaring

Rønnevig kjøpte i 1984 Lillesands eldste sveitservilla. Hun var den gang på boligjakt og bestemte seg for å drive bygningsvern i praksis, etter 10 års arbeid med faget i Lillesands bygningsråd. Villa Snøringsmoen, som huset heter, lignet den gang på et torneroseslott som sårt trengte å våkne til liv igjen. Sakte men sikkert ble bygningen rehabilitert og fremsto etter hvert som den bygningsmessige perlen den en gang var, da huset ble oppført i 1867. Dessverre brant store deler av boligen ned i 1995. I løpet av to år ble eiendommen bygget opp igjen, mer fornem enn noen gang. Else Rønnevig solgte bygningen i 1997 og flyttet inn i et lite skipperhus fra 1854 på solsiden i Lillesand havn. Også denne boligen trengte ny omsorg for å kunne fremstå i sin opprinnelige prakt. Huset er mye mindre i målestokk enn Villa Snøringsmoen, men har den samme bygningsmessige verdigheten, fine proporsjoner samt friskt ytterpanel fra midten av 1850-tallet. Boligen består av to etasjer og rommer totalt 100 kvadratmeter, pluss bryggerhus på 60 kvadratmeter. Bygningene ble i sin tid reist av en skipsbygger fra Fjære i Grimstad. Og han visste hvordan det skulle bygges. Dessuten var han bevisst på å gjøre det enkelt for kommende generasjoner å vedlikeholde boligen. Panelet er satt på med under- og påbord slik at det ikke krummer seg utover, men lukker seg innover.

– I gamle dager hadde bygningsarbeiderne utsøkte kunnskaper om trevirke, og hvilken del av tømmerstokkene som passet best til de ulike funksjoner på huset, forteller Rønnevig. Blant annet ble treverk til vinduer sortert ut av harde, sentvoksende materialer for at de skulle vare lenge. Isolasjonen bestod av stokker i veggene, og dette er beholdt. Kun en vegg er forsterket med 5 centimeter isolasjon. Det er viktig å stoppe trekk rundt vinduer og i overganger mellom gulv og vegg. Gammel maling er skrapt vekk med sylskarp skrape, som er perfekt slipt.

Etter iherdig innsats fremstår det gamle sørlandshuset i ny drakt med okergul bakgårdsfasade og grønnmalte ytterdører. Før oppussingen startet i 1997 bar eiendommen preg av forfall. Bakgårdshagen ble gravd opp for å installere nye vannrør til bryggerhuset.

Bruk skikkelig redskap

– Skarpt redskap gjør det enkelt å fjerne maling og gjør arbeidet mer lystbetont, sier Else som gjør mesteparten av oppussingsarbeidet selv. Også malejobben. Alle ytterveggene er malt med linolje, som inneholder 100 prosent fargepigment og ingen løsemidler. Dette gjør malingen slitesterk mot vær og vind. Ifølge gammel tradisjon er fremsiden av huset malt kritthvitt, baksiden har okergul fasade. Tidligere ble dette gjort fordi hvitmaling var dyrt. Man sparte på den dyre hvitmalingen ved å velge naturlig jordpigment i gult eller rødt på ytterkledningen i bakgården. Alle vinduer som ble satt inn på 50-tallet er skiftet ut med nye, koblede vinduer, i gammel stil fra Gjeving trevare. Dessverre var det ingen originale vinduer igjen. Taket med takstein fra 1800-tallet var i hovedsak intakt bortsett fra en liten sprekk på baksiden som ble tettet igjen. Også hagen er pietetsfullt satt i stand til fordums prakt. Rundt eiendommen kneiser et praktfullt stakittjerde som rammer inn den frodige sørlandsperlen, som skinner om kapp med solen i Lillesand by på sommerstid. Når man trer inn i herligheten blir man heller ikke skuffet. Det ytre står i stil til det indre, som fremstår i nygammel drakt med nostalgiske tapeter og tradisjonsrike byantikviteter.

Gjennom mange års arbeid med rehabilitering av gamle hus har Else Rønnevig tilegnet seg solide kunnskaper om ulike typer bygg fra forskjellige tidsepoker. Hver tid har sin stil og hvert distrikt har sin byggeskikk. Mangfoldet er spennende, og kjærligheten til hus med sjel er fortsatt like sterk. – Jeg er kanskje født i feil tid, undres ildsjelen, men andre vil nok heller si at hun ble født i ”grevens tid”…

10 råd for oppussing

Else ”Sprossa” Rønnevig fra Lillesand har et langt kjærlighetsforhold til gamle hus. Da hun startet sin kamp for å ta vare på tradisjonsrike bygninger på Sørlandet tidlig på syttitallet, ble hun både utskjelt og mobbet av lokalbefolkningen. I dag har hun endelig fått gehør og respekt for sine kunnskaper.

1. Ved rehabiliteringsarbeid er tiden din beste venn. ”Skynd deg langsomt”, gjør deg kjent med husets historie og finn frem til kvalitetene.
2. Husk at gamle hus har sjel og atmosfære, som lett forsvinner om du ikke trår varsomt frem. For store utskiftninger kan forringe og redusere den aldersopplevelsen vi ønsker å bevare.
3. La det som er bra få være i fred. Gammelt trevirke som ikke er råteskadet, er minst like godt som nytt.
4. Velg håndverkere med omhu. En håndverker kan være så flink han vil, men har han ikke interessen, kunnskapene og sansen for gamle hus, blir ofte resultatet deretter.
5. Be alltid om referanser når du kontakter håndverkere du ikke kjenner. Dra på befaring og se med egne øyne om det er på denne måten du ønsker arbeidene utført.
6. Bruk fagfolk! Skaff deg så mye informasjon som mulig. Les bøker, spør andre som har erfaring med rehabilitering. Da er det lettere for deg å stille de rette spørsmålene, og du får en bedre dialog med håndverkeren.
7. Vurder dine valg nøye. En håndverker kan ikke lastes for dine feilvalg. Din holdning og avgjørelse i de ulike situasjoner er også viktige for et godt resultat.
8. For all del, la det ikke bli et mål å få alt i vater og vinkel. Tenk utradisjonelt, med andre ord tradisjonelt. Gamle hus er ikke stedet for Norsk Standard.
9. Sett huset i stand på husets egne premisser. Det er ikke nødvendig å tilføre ”fancy” detaljer og utstyr det aldri har hatt.
10. Vær stolt av huset ditt. Stolte eiere er husets beste venn.