Foto: Colourbox
Allerede bygningsloven av 1924 hadde krav om vanntette golv og fall mot sluk. Bruken av baderommet har blitt endret betraktelig siden den gang, og forskriftene har endret seg i takt med våtere bruk av badet.
Sluk og fall
Det skal være fall til sluk. Minstekravet er et fall på 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket. SINTEF Byggforsk anbefaler fall på 1:50 i hele dusjsonen samt under badekar og andre skjulte steder, og fall 1:100 på resten av badegolvet. Med tillatte toleranseavvik har man da sikret seg mot at det blir stående dammer på golvet (motfall).
I forbindelse med sluk og fall er dusjvegger med sokkel i døråpningen ofte et problem. Sokkelen hindrer at vannet renner ut av dusjen, men den hindrer også at vannet kan renne fra resten av golvet og fram til sluket. Ofte er sokkelen så høy at eventuelt lekkasjevann renner ut gjennom døra før det renner over sokkelen og ned i sluket. Det er ikke en lovlig løsning. Det holder ikke å bore noen små hull i sokkelen – et eventuelt hull må være så stort at man får en finger igjennom, og da renner jo også vannet fra dusjen motsatt vei og ut på golvet.
Røropplegget
I 1997 ble det satt strengere krav til røropplegget. Før 1970-tallet lå alle rør synlige og lekkasjer ble raskt oppdaget og fikk små konsekvenser. Så begynte vi å legge rørene inni vegger og golv, og skadene rakk å bli store før de ble oppdaget. Nå er kravet at en lekkasje, som jo kan skje fra tid til annen, ikke skal kunne skade andre konstruksjoner.
Blir det en følgeskade, f.eks. råte i veggen, så oppfyller ikke røropplegget dagens krav. Det betyr at røropplegget enten må ligge utenpå konstruksjonene (synlig eller bak lett demonterbar innkassing) eller at man må ha et fungerende rør i rør-system. Det holder ikke at vannrørene ligger i varerør – rørene og koblingene skal være slik lagt og utført at dersom det lekker i en kobling, skal vannet enten renne ut på badegolvet (som er tett og har fall til sluk) eller føres tilbake i varerøret og lekke ut på et trygt, men synlig sted. Dette kan man i teorien teste ved å helle vann inn i varerørene, men testen kan bli dyr hvis ikke systemet fungerer…
Avløp
Avløpsanlegget er ikke like sårbart som vanntilførselen. Som regel er sluket det eneste kritiske punktet i avløpsanlegget. Dels er det overgangen mellom sluk og golvmembran som kan være problematisk, og dels er det problematisk at sluket er plassert slik at det er vanskelig eller umulig å rense vannlåsen i sluket.
Begge deler kan man få en indikasjon på ved å ta av slukrista og kikke ned i sluket. Slukrista skal sitte rett over sluket slik at man kommer til for å rense det, og på moderne plastsluk er det som regel lett å se om klemringen og slukmansjetten eller vinylbelegget er uskadet og godt festet i sluket. Dersom det ikke er slukrist, men man kun har boret hull i (natursteins)flisene på golvet, er det ikke mulig å rense sluket, og sluket er ulovlig.
Byggebransjens Våtromsnorm
Byggebransjens Våtromsnorm (BVN) er et frivillig kontraktstillegg som er utarbeidet av Fagrådet for våtrom i samarbeid med SINTEF Byggforsk. BVN stiller krav til oppdatert kompetanse hos de som utfører jobben, og de tekniske kravene er på noen punkter strengere enn forskriftskravene. Med utførelse etter BVN har man langt større sikkerhet mot fuktskader, men man kan ikke kreve at utførelsen skal følge BVN hvis det ikke er avtalt mellom partene.
Mer detaljer finner du i Byggforskserien, Byggebransjens Våtromsnorm og i faktaboken Lag nytt bad. Disse får du hos SINTEF Byggforsk.