 |
| Bygger du bad etter forskriftene unngår du mange problemer. |
«Klart du kan!» er slagordet i en reklame som oppfordrer deg til å pusse opp på egen hånd. Det sier seg selv at dette ikke klinger så godt i et håndverkerøre når det gjelder badet.
Men vi ønsker ikke å legge noen demper på tiltakslysten. Vi vil bare understreke at på badet blir det i mange tilfeller mye dyrere å gjøre jobben selv enn å få en rørlegger til å pusse opp for deg. På sikt, i hvert fall.
Husk også at når folk skal kjøpe bolig, er det to rom de gjerne saumfarer ekstra nøye: Bad og kjøkken. Begge steder er godt rørleggerarbeid avgjørende. Her er noen gode råd og retningslinjer når du skal fornye badet.
Lover og regler
Lovgivningen sier egentlig ikke så mye om hvordan oppussingen skal foregå, eller hvem som kan utføre den.
Ifølge plan- og bygningslovens (pbl) § 106 skal ”vedlikehold og reparasjon” foretas av ”fagkyndig personell”. Hva ”fagkyndig personell” betyr, er uklart, men det utelukker neppe at andre enn rørleggere bygger baderom.
For nybygg, tilbygg og bruksendring er det søknadsplikt til kommunen (pbl § 93). Det kreves en ”ansvarlig søker” som må godkjennes av kommunen (pbl § 93 b).
Hensikten med disse bestemmelsene er å sikre at profesjonelle håndverkere står for både nybygg og renovering, men «ansvarlig søker» kan naturligvis delegere oppdrag videre. Hun eller han er da ansvarlig for at den som gjør jobben er ”fagkyndig personell”, jfr ovenfor.
Norske Rørleggerbedrifters Landsforenings (NRL) entydige råd er likevel å overlate baderommet til fagfolk. Selv om et nytt bad er kostbart, vil det lønne seg over tid å bruke en rørlegger.
Det er krevende å gjøre godt rørleggerarbeid. Mange materialer og produkter hører ikke sammen. En god rørlegger vet hva som fungerer best. Det hjelper dessuten ikke om produktet er av topp kvalitet hvis det monteres galt.
Ifølge Byggforsk skyldes over halvparten av vannskadene monteringsfeil, og de fleste vannskader skjer i privatboliger. Overlat derfor jobben til en fagperson.
Hold deg innenfor samme branncelle
Du trenger ikke søke kommunen om å få pusse opp badet ditt, så lenge du holder deg innenfor samme branncelle («Forskrift til pbl om saksbehandling og kontroll» § 7).
En enebolig eller en leilighet er en egen branncelle. Det er bare når det bor noen under deg, og du skal skifte sluk, at søknadsplikten inntrer. For å skifte sluket må du nemlig bryte en branncelle.
Skriv kontrakt
I Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK § 8-37) står det, kort fortalt, at badet skal være tett. Det skal ha et sluk, og det skal være tilstrekkelig fall mot sluket.
Reglene er generelle. Detaljene finnes i våtromsnormen. Håndverkere med oppdatert kunnskap har våtromssertifikat.
Unngå håndverkere som ikke vil skrive kontrakt. Standardkontrakter kan du få tak i flere steder. Forbrukerrådet anbefaler kontraktene til standard.no. Her kan du kjøpe kontrakter for arbeid på fast eiendom. Byggblankett 3501 vil som regel passe for baderomsoppussing.
Våtromsnormen
Våtromsnormen er ikke en forskrift. Den er en systematisert samling gode og dårlige erfaringer fagfolk har gjort seg. De som har gått våtromskurs, oppdateres årlig på hvilke anbefalinger som gis fra Fagrådet for våtnorm.
Men håndverkeren plikter ikke å følge våtromsnormen. Derfor må det stå i kontrakten at våtromsnormen skal følges, i alle fall så langt den passer, på ditt bad.
Vær forberedt på at rommet kan være utformet slik at normen ikke kan brukes fullt ut. Dette kan for eksempel ha med plassering av dør og vinduer å gjøre. Disse begrensningene vil håndverkeren ha med i kontrakten. Det viktigste er at badet blir tett. Vær også forberedt på at flisene du har forelsket deg i, kan være for store til at det blir tilstrekkelig fall mot sluket. Da må du enten bytte flisene, eller ta med i kontrakten at du ønsker badet utført på denne måten. Dette kan imidlertid få konsekvenser i forhold til forsikringsutbetaling ved skade.
Sertifisering
Hvis det står i kontrakten at badet skal bygges etter våtromsnormen, innebærer dette at rørleggeren som gjør jobben, skal ha våtromssertifikat.
Vær oppmerksom på at mesterbrev ikke innebærer at rørleggerne i en bedrift har våtromssertifikat. Oversikten over hvilke bedrifter som har våtromssertifikat, finnes på Fagrådet for våtroms nettsted www.ffv.no.
Klagemulighet
Velger du en organisert bedrift, har du en ekstra klagemulighet. Norske Rørleggerbedrifters Landsforening har lokale klagenemnder, som behandler klager på sine medlemsbedrifter.
Nemndene består av fagfolk som er interessert i at rørleggerbransjen holder et høyt faglig nivå og klageantallet på et minimum. Klagenemndenes avgjørelser er bindende for NRLs medlemmer. Se www.nrl.no.
Forsikring
En vanlig huseierforsikring dekker bare plutselige og uforutsette vannskader. Det vil si at fuktskader som oppstår over tid, for eksempel fordi fuging av fliser eller legging av membran ikke er gjort skikkelig, sannsynligvis ikke dekkes av forsikringen din.
Jo mer av arbeidet du gjør selv, desto dyrere kan det med andre ord bli den dagen skaden oppdages. Be om å få dokumentasjon fra rørleggeren på hva som er gjort når arbeidet er sluttført.
Dokumentasjon, Drifts- og Vedlikeholdsinstruks (DDV) er et verdipapir! Det skal inneholde opplysninger om hva som er gjort, når, og av hvem. Dessuten skal det stå hva du kan gjøre for å vedlikeholde installasjonene hjemme hos deg.
DDV kan brukes overfor forsikringsselskapet hvis skade skulle oppstå og som en trygghet for deg og for kjøper ved overdragelse av boligen.
Produktgodkjenning er komplisert
Mange produkter er CE-merket. Dette skal bety at produktet tilfredsstiller krav gitt i en europeisk standard. Vær oppmerksom på at dette ikke automatisk betyr at produktet er godkjent i Norge!
Før du kjøper et produkt for eksempel via Internett, kan du enkelt undersøke om det er godkjent i Norge. Det er Sintef Byggforsk som utfører produktkontroll her i landet. Oversikten finner du på www.byggforsk.no. Klikk på ”Godkjenning og sertifisering”.
