 |
| Romersk akvedukt (Foto fra Norsk Teknisk Museum. C22426 |
Ingen vet når røret ble oppfunnet. Men det fantes rørsystemer i palasset på Knossos på Kreta i det andre årtusen før Kristus. Her var både kar-, dusjbad og vannklosett.
Badeanlegget hadde sannsynligvis både rituelle og hygieniske formål. Kloakksystemene i den minoiske kulturen 1700 f. Kr. skal ha vært like avanserte som i Europa på 1700-tallet e. Kr. Byen Knossos regnes som Europas første storby, med inntil 100 000 innbyggere.
Romerne videreførte gresk kultur. I Romerrikets storhetstid skal det ha vært 15 termer, det vil si store badeanlegg, i Roma. Blant de mest kjente er keiser Caracallas’ termer (fullført 217 e. Kr) med en kapasitet på 1600 badegjester. Anlegget målte 230 X 115 m, med et kaldt, et lunkent og et varmt basseng. Rundt bassengene var det hageanlegg, med arealer for trening, spill, debatt med mer.
 |
| Illustrasjon av kloakkanlegg Knossos, Kreta |
Termeanlegget var i bruk til 537 da goterne stengte vannforsyningen. Caracallas’ termer var forbeholdt menn. Det fantes egne bad for kvinner, men også felles bad. Kvinner badet påkledd, menn uten klær. Gjentatte forbud mot fellesbading tyder på moralske utglidninger.
Romerne hadde løst problemet med vannforsyning. Vannrørene gikk delvis under bakken, men det fantes også vannveier, akvedukter, over bakkenivå. Her kunne vannet gå i lukkede, murte kanaler. Rørene var laget av bly, tegl eller bronse.
Enkelte akvedukter forsyner fremdeles Roma med vann. Romerne greide også å håndtere kloakken. Utgravningene i Pompeii avdekket vannklosetter fra det første århundret e. Kr. I åpne renner ble ekskrementene skylt vekk. Under romernes storhetstid skal vannforsyningen ha vært vel så rikelig som i dag. Det er ikke så vanskelig å forstå at de hygieniske forholdene ble forverret da systemet brøt sammen.
Romerne brukte mye bly i sine utstrakte vannledningsanlegg. Imidlertid korroderer bly i oksygenholdig vann. Blyrør egner seg derfor ikke som drikkevannsledninger. Vi vet at blyledningene forurenset vannet og at epidemier kunne oppstå, men omfanget av blyrørenes skadevirkninger er usikkert. Blant annet korroderer blyet langsommere i hardt enn bløtt vann.
Kilder:
- ”Rørleggerhåndverket i Norge, historie og organisasjon”, 1988
- Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, 2007
| Caracallas termer, Roma: | ||
Den romerske keiser Caracalla, 186-217 bygde den berømte badeanstalt, som det fortsatt finnes ruiner av. På bunnen av bygget var det en søylerekke ut mot gaten, og en indre søylerekke rundt selve hovedbygningen. Gjennom portene (2, 2) kommer en inn i det store svømmebadet (3). Så finner vi det sentrale rommet (4) med tilstøtende smårom. Videre har vi dampbadet (9) og svømmebadene (15, 15). De store rommene (13 og 16) kan ha vært gymnastikksaler. Utenfor finner vi rommene til filosofiske debatter (1 og 18). Teorien om en sunn sjel i et sunt legeme, ble her satt ut i livet. Her var også tjenerrom (19 og 20) og en stor idrettsplass (22) med plass for tilskuere. Plassen mellom denne og dampbadet var tilplantet med trær. Den store vannledningen, akvedukten, bragte vann inn i den store beholderen i øverste etasje. |
